En barndom i Talvik
”Kan du skaffe mæ boka om han Adler” spurte bestemor en dag for noen uker
siden. ”Kossen Adler?”, var svaret
fra meg. ” Jammen du vet jo han longelægen
som var jøde og som var pasient og læge i Talvik under krigen, og dattra, ho
Hannah som fikk bombesjokk når dæm bomba Tirpitz og som bodde hos oss i
Skillefjord i mange måna, så ho skulle komme sæ. Og ja og så han sønnen som også
blei læge, og kona til han Adler, ho Zdenka som va en så god vænn av ho mamma.”
Jeg satt som et spørsmålstegn. Kanskje hadde jeg
hørt om han Adler, men festet seg hadde det ikke.
Men det var klart jeg måtte få tak i boka – både
et eksemplar til bestemor og et til meg selv. Etter hvert som jeg har snakket
med folk i Alta om boka og familien Adler er det mange som husker den jødiske
familien.
John Solsvik har skrevet denne erindringsboka i
tett samarbeid med Jakov Adler. Solsvik har hatt 25 lange samtaler og
intervjuer med Adler i Jerusalem, og mye er tatt opp på bånd. Adler har selv
lest gjennom det ferdige manuset, og derfor tar jeg det som en bekreftelse på
at uttalelser han er sitert på er korrekt.
Lungelege i Talvik
Høsten 1939 fikk 10 jødiske leger innvilget
visum i Norge. Jakov var 8 år gammel da han kom til Norge sammen med faren
Hugo, moren Zdenka og
lillesøsteren Hanna. Jakovs far som var lungespesialist fikk tilbud om jobb på
Talvik lungesykehus. Familien ble i Talvik under hele krigen, og flyktet til
Sverige i 1945. Jakov flyttet til Israel i 1949 og ble raskt tatt opp i det
militære. Han utdannet seg til lege og ble medisinsk offiserer i IDF – det israelske
forsvaret. Etter hvert fikk Jakov medisinsk tilsyn med FN`s fredsbevarende
styrker i mange land, og som pensjonist er han fremdeles aktiv i ulike
organisasjoner.
Historien er skrevet kronologisk, og vi får livshistorien
til Jakov Adler, fra han ble født og til han som 83 år gammel ser tilbake på
tidlig barndom og livet frem til en aktiv pensjonisttilværelse.
For de som er fra Talvik eller som husker Adler
og familien fra krigen må det være spesielt å lese om familiens historie, og få
vite hvordan det gikk med dem etter at de forlot Norge, men jeg tror det kreves
en helt annen politisk ståsted enn det jeg har for å like hele boka, og
spesielt de heltmodige fortellingene om redningsmannen Jakov Adler. Adler blir
fremstilt som en snarrådig helt, nesten litt MacGyver, og hans nære forhold til
Ariel Sharon blir tillagt stor vekt.
Både bestemor og svigermor som har lest boka
sier at når Josef forteller fra barndommen i Talvik så kjenner de seg igjen i
hendelsene. Derfor syns jeg det blir lett å trekke på skuldrene av feil i
distanse som i denne setningen:
”Veiene var tilsnødd og en kald vind pisket mot
ansiktet da de kjørte i tussmørket de 10 kilometerne fra Alta til Jansnes på
nordsiden av Talvikbukta der sykehuset lå.”
Adskillig verre blir det når påstander som dette
fremkommer:
”Jeg var det siste offeret for Sabra og Shatila.
Jeg ble aldri forfremmet til stillingen som sjefslege i IDF på grunn av mitt
nære forhold til Ariel Sharon.”
At en privilegert mann, lege og militær som har
passert 80 år kan se seg selv som et offer på grunn av et manglende jobbtilbud,
og dermed trekke sammenligninger med seg selv og de som ble massakrert i flyktningeleirene Sabra og Shatila i 1982 sier det meste
om perspektivet hans.
Forfatteren levner ingen tvil om hvor hans
sympati ligger, og han har ikke skrevet en nøytral bok, like lite som jeg
klarte å være nøytral under lesing av boka. Adler blir sitert flere ganger på
hva han mener om arabere, og det er ikke lystig lesning. For Jakov Adler er det
å ha en sterk hær det viktigste for Israel og han mener at det kun er et
fullstendig sammenbrudd for palestinerne og Hamas som kan gi fred i området.
Det er vanskelig å være nøytral og det vil være
feil å ikke innrømme at min vurdering av boka nok blir påvirket av at jeg har
et annet politisk syn på verden enn Jakov Adler. Jeg likte godt de delene som
handlet om Talvik, men det ble mer utfordrende å lese om de ulike krigene og
konfliktene han hadde vært aktiv i. Det trekker opp at boka er illustrert med
bilder fra private album, men det trekker ned at forfatteren virker blendet av
at Jakov Adler kjenner og kjente mange av det han selv kaller toppene i det
israelske samfunnet.
Terningkast 3
Kommentarer
Legg inn en kommentar