Kjærlighet, vennskap og tvangstanker
Aza bor sammen med moren i en helt vanlig liten
by i USA. Hun går på videregående skole, har en bestevenninne, en bil hun har døpt Harold, og hun har
tvangstanker. Det er tvangstankene som styrer henne, det føler hun i hvert fall
selv. Hun er mest redd for bakterier og infeksjoner.
Hun er så redd for infeksjoner at det har tatt
helt overhånd. En stemme i henne sier at hun allerede har en
infeksjon, og at hun holder på å dø av denne infeksjonen. Dette gjør at hun må åpne
bandasjen på fingeren, se på såret hun påførte seg selv for flere år
siden, og pirke det opp slik at det blør. Legge på ny bandasje og ganske snart igjen ta vekk bandasjen, for
kanskje fikk hun ekle bakterier i såret sist hun sjekket, og var det ikke slik
at hun allerede kunne kjenne de ekle bakteriene spre seg fra fingeren og inn i
kroppen?
Aza blir forelsket i en gutt, men kyssing byr på
problemer. Hun klarer ikke å tenke på noe annet enn hvor mye av hans
bakterieflora som kommer inn i hennes kropp, og som aldri kommer til å forlate
henne hvis de kysser. Hele henne skriker ut mot dette – hun vil ikke kysse, men
samtidig vil hun være det hun tror alle andre er - normal.
Hvordan det utvikler seg med tvangen og med kjærligheten er ganske spennende.
I en ungdomsroman som tar ungdom og følelser på
alvor er det godt å være leser, og selv om historien om Aza aldri fanget meg
like mye som Faen ta skjebnen av samme forfatter, er det lett å anbefale denne
til alle som liker god litteratur og alle som har lyst til å lære litt om angst
og tvangstanker.
Kommentarer
Legg inn en kommentar