Gå til hovedinnhold

Tore Renberg : Tollak til Ingeborg : Cappelen Damm : 176 sider

 


Tore Renberg er en fantastisk multikunstner som jeg setter stadig større pris på. Han debuterte som forfatter i 1995, og han har gitt ut en rekke barnebøker, romaner og skuespill. Han spiller i band, og jeg har sett han live på scene flere ganger. 

 

Men ok – nok historie. Nå til årets bok som er litt uvanlig i formene til å komme fra Renberg. Lengden på boka er uvanlig – bare 176 sider, og også prosaen, en lyrisk tone som gjennomsildrer sidene i en hissig rytme, noe som gjør at enkelte kapitler er som dikt.  

 

Det er Tollak det skal handle om. Han er stri, og det har han alltid vært. Det var en guds lykke for han at han traff Ingeborg og at hun likte ham. For Ingeborg trakk lyset med seg inn i livet hans, og hun hadde styrke og kunnskap til å sende han vekk når det svarte fikk overtak hos han. De gangene han ikke kunne være i hus. Ingeborg tok også inn Oddogutten. Oddo som en gang i tiden var døpt Otto, men som ikke kunne uttale sitt eget navn. Etter at han som var kjent som faren til Oddo døde, klarte ikke Tollak å se at gutten ikke fikk det han trengte, så han spurte Ingeborg om ikke gutten kunne flytte inn til dem. De hadde selv fått to yngre barn, en gutt og en jente, og Ingeborg nølte litt før hun sa ja. 

 

Tollak sitter alene i et groskittent hus langt unna folk.  Helt alene er han egentlig heller ikke. Oddogutten er i nærheten. Men nå er Tollak gammel, han vet at han snart skal dø, men han må få fortelle det han har på hjertet. Historien skifter stadig mellom nåtid og fortid, og det bildet han selv tegner av sine gjerninger gir i hvert fall meg frysninger.

 

Når løsningen blir avslørt, når proppen er tatt ut og det skitne og illeluktende badevannet er rent ut satt jeg igjen med en følelse av skrekk. Ren og skjær skrekk – for slike hendelser Renberg beskriver er ikke bare litterært oppspinn, det er noen som lever slike liv, og da tenker jeg på livene til alle karakterene i boka. Men skrekk og gru og groskitne og illeluktende gamle menn til tross – dette var en skikkelig god leseopplevelse! 


Etiketter:

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.
52 kommentarer
Les mer

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet
32 kommentarer
Les mer

Å våkne seksuelt når man er 79 år gammel

Elfriede Vavrik : Nakenbadestrand : Juritzen forlag, 233 sider  Ps: omtalen inneholder (for noen) støtende ord og uttrykk - les videre på eget ansvar. Nakenbadestrand er den selvbiografiske romanen Elfriede Vavrik skrev i 2010 etter at hun hadde opplevd store forandringer i livet. 79 år gammel er hun deprimert og ensom og hun får ikke sove uten at hun tilfredstiller seg selv. Hun har ikke det helt store arsenalet av hjelpemidler og bruker et avtagbart håndtak, hvordan hun får dette til må du nesten lese boka for å få svar på. På grunn av problemene med søvnen oppsøker hun en lege og spør etter sovemedisin, hun forteller også at det eneste som får henne til å sove er en orgasme, og da oppfordrer legen henne til å skaffe seg en mann hun kan "bedrive kjønnslig omgang med". Tanken har vært fjern for henne, hun har ikke hatt sex med andre enn seg selv i mer enn 40 år og dessuten er hun jo eldgammel. Men oppmuntret av legen setter hun inn en annonse der hun søker etter ...
8 kommentarer
Les mer