Tore Renberg : Tollak til Ingeborg : Cappelen Damm : 176 sider

 

Tore Renberg er en fantastisk multikunstner som jeg setter stadig større pris på. Han debuterte som forfatter i 1995, og han har gitt ut en rekke barnebøker, romaner og skuespill. Han spiller i band, og jeg har sett han live på scene flere ganger. 

 

Men ok – nok historie. Nå til årets bok som er litt uvanlig i formene til å komme fra Renberg. Lengden på boka er uvanlig – bare 176 sider, og også prosaen, en lyrisk tone som gjennomsildrer sidene i en hissig rytme, noe som gjør at enkelte kapitler er som dikt.  

 

Det er Tollak det skal handle om. Han er stri, og det har han alltid vært. Det var en guds lykke for han at han traff Ingeborg og at hun likte ham. For Ingeborg trakk lyset med seg inn i livet hans, og hun hadde styrke og kunnskap til å sende han vekk når det svarte fikk overtak hos han. De gangene han ikke kunne være i hus. Ingeborg tok også inn Oddogutten. Oddo som en gang i tiden var døpt Otto, men som ikke kunne uttale sitt eget navn. Etter at han som var kjent som faren til Oddo døde, klarte ikke Tollak å se at gutten ikke fikk det han trengte, så han spurte Ingeborg om ikke gutten kunne flytte inn til dem. De hadde selv fått to yngre barn, en gutt og en jente, og Ingeborg nølte litt før hun sa ja. 

 

Tollak sitter alene i et groskittent hus langt unna folk.  Helt alene er han egentlig heller ikke. Oddogutten er i nærheten. Men nå er Tollak gammel, han vet at han snart skal dø, men han må få fortelle det han har på hjertet. Historien skifter stadig mellom nåtid og fortid, og det bildet han selv tegner av sine gjerninger gir i hvert fall meg frysninger.

 

Når løsningen blir avslørt, når proppen er tatt ut og det skitne og illeluktende badevannet er rent ut satt jeg igjen med en følelse av skrekk. Ren og skjær skrekk – for slike hendelser Renberg beskriver er ikke bare litterært oppspinn, det er noen som lever slike liv, og da tenker jeg på livene til alle karakterene i boka. Men skrekk og gru og groskitne og illeluktende gamle menn til tross – dette var en skikkelig god leseopplevelse!