Gå til hovedinnhold

Ingvild Trøite Johnsen : I et nordnorsk Nøtteskall : Utenfor Allfarvei Forlag : 128 sider

Forlaget advarer om at dette ikke er en bok for sarte sjeler, og etter å ha lest gjennom den tegneglade psykologen fra Sør-Varanger sin ferske humorbok er jeg litt enig. Dette er nordnorsk humor med saftig språk og høy skrattefaktor, i en fin blanding av tegninger og tekst, og det spares ikke på konfekten! Her er bannskap og råhet, og alt serveres med ekte finnmarksdialekt. 

 De fleste oppslagene medfører bevegelse av smilemusklene for leseren, men det er noen som utmerker seg spesielt. Min favoritt er nordnorsk selskapslek, en lek for voksne som det for meg virker som oppstår helt spontant i enhver sammenheng der det er flere enn tre personer samlet. 

I min familie heter det at vi har «bløtkakesamtaler». Man snakker om andre, og så fører det automatisk til at man kommer innpå tanta som bodde i det blå huset en gang i syttiåra, og hun hadde jo en onkel som bodde i andre etasje hos det ekteparet, og hvordan gikk det nå med dattera, og de hadde jo også en nabo, han som alltid hadde brun lue og smilte så pent?  

 

Det er mange oppslag om været, og hvor utfordrende det er når de sørpå melder om at sommeren er kommet til Norge, og finnmarkingene fremdeles har to meter snø å bale med. Den nordnorske barneoppdragelsen får også litt plass, og det er tydelig at Trøite Johnsen har fått med seg at det er stor forskjell på barneoppdragelse i Finnmark og lenger sør. At ungene tidlig blir selvstendig og får grundig kunnskap om livets harde realiteter blir fremstilt med stor troverdighet.  

 

I forordet til boka forteller forfatteren litt om hvordan hun ser på den nordnorske humoren, det røffe språket og den barske naturen. Hun trekker frem vår nære historie med krig, fornorskningspolitikk og overvåking og hvor høyt man som finnmarking må rope for å bli hørt. 


I god humor ligger det ofte mye alvor i bunnen og med denne utgivelsen viser forfatteren at hun er en moden og treffsikker humorist som med hjelp av enkle strektegninger og få ord klarer å treffe mange spikre rett på hodet. 


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet

Å våkne seksuelt når man er 79 år gammel

Elfriede Vavrik : Nakenbadestrand : Juritzen forlag, 233 sider  Ps: omtalen inneholder (for noen) støtende ord og uttrykk - les videre på eget ansvar. Nakenbadestrand er den selvbiografiske romanen Elfriede Vavrik skrev i 2010 etter at hun hadde opplevd store forandringer i livet. 79 år gammel er hun deprimert og ensom og hun får ikke sove uten at hun tilfredstiller seg selv. Hun har ikke det helt store arsenalet av hjelpemidler og bruker et avtagbart håndtak, hvordan hun får dette til må du nesten lese boka for å få svar på. På grunn av problemene med søvnen oppsøker hun en lege og spør etter sovemedisin, hun forteller også at det eneste som får henne til å sove er en orgasme, og da oppfordrer legen henne til å skaffe seg en mann hun kan "bedrive kjønnslig omgang med". Tanken har vært fjern for henne, hun har ikke hatt sex med andre enn seg selv i mer enn 40 år og dessuten er hun jo eldgammel. Men oppmuntret av legen setter hun inn en annonse der hun søker etter ...