Hvis jeg hadde hatt tid skulle jeg ha omtalt alle bøker jeg har lest og lyttet til i høst, men med 100 prosent jobb som LOS for ungdom med skolevegring i Alta, mindfulnessinstruktørutdanning i Oslo, og et ganske aktivt sosialt liv er det ikke så ofte jeg har ledige stunder til å sette meg ned for å skrive noe fornuftig om litteratur. Som en liten årsoppsummering ser jeg likevel at det har vært en del spennende nye utfordringer - litterært sett, og det startet med at jeg ble invitert til å være med i en debatt med tema "Litteratur i nord - hva nå?" under Hamsundagene på Hamarøy i august 2020. Det ble en flott opplevelse, og ikke bare for meg personlig, jeg tror alle som deltok på Hamsundagene og fikk med seg det allsidige programmet var fornøyd. Og så har jeg vært på mange besøk og snakket om litteratur direkte på NRK Finnmark, ettermiddagssendingen. De fleste invitasjonene jeg har fått har vært av typen "Hei, kan du komme innom i ettermiddag og snakke om noen gode bøker", og jeg har svart: Jada - jeg kommer! Men jeg har jo egentlig ikke hatt tid til å tenke over hvilke bøker jeg skal snakke om, og hva jeg skal si - men ifølge programleder Julie så har det fungert fint! Det ser ut som om lytterne liker det uformelle og upolerte og ærlige, og som min kjære samboer sier; "Du bjudar på". Det handlet om den siste sendingen før jul, og jeg hadde snakket om Nordnorsk julesalme av Hild Haaheim, en bok jeg kanskje aldri blir ferdig med å snakke om - og da hadde jeg visst sagt noe slikt som "at jeg sippet ikke, jeg lå over boka og hulket, så jeg anbefaler også deg å kjøpe store mengder Kleenex hvis du leser dette mesterverket". Jaja, - og så har jeg fått levert en del anmeldelser til Altaposten, og de er jeg sånn passe fornøyd med, for jeg klarer ikke å konsentrere meg om finurlige betraktninger og vurderinger, for jeg savner TID til å lese og tid til å fordøye. De bøkene jeg ikke har hatt mulighet til å skrive om, men som jeg nå kommer til å bruke noen linjer på er:
Eva Strandbu : Fra gjetergutt til stortingsmann: Forfatteren skriver om sin bestefar, Johannes Kummeneje som vokste opp på en fattig husmansplass i Gudbrandsdalen og utdannet seg til lærer. Han bosatte seg først på Kviby, deretter i Talvik og han ble far til elleve, bonde, lensmann, lærer og stortingsmann. Godt skrevet bok om en uvanlig mann - og det er nok mange i Alta og omegn som vil få, eller har fått en god leseopplevelse med denne utgivelsen.
Siri Pettersen : Jernulven: Første bok i en ny trilogi i samme univers som Ravneringene. Juva er en tøff ung jente, hun er blodleser, en ekte blodleser, og hun hater blodlesere. Hun har minner og mareritt om djevelen, men hvem er han og finnes han? Og hva er egentlig vardari? Skummelt, heftig, og nok en strålende utgivelse fra fantasydronningen fra Troms.
Stina Jackson : Ødemark: Den andre boka til Glassnøkkelvinneren fra 2019 er ikke like spennende som Sølvveien, men jøssenavn, det er spenning og mørke i bøtter og spann. Liv bor sammen med to menn; sin svært autoritære og gjerrige far, og sin tenåringssønn som er usikker og ensom. Liv er også usikker og ensom og disse tre fremstår som ganske utenfor det svenske samfunnet. En dag forsvinner faren, han er drept, men av hvem? I løpet av romanen dukker det opp mange potensielle mordere, og løsningen er ikke veldig åpenbar. Spennende, veldig "svenske skoger", traumatiske barndomsopplevelser og - skriv gjerne mer Stina!
Kari J. Spjeldnæs : Lese : Sakprosabok om å være en leser - og det VAR SOM Å KOMME HJEM! Alle hennes referanser kunne jeg nikke, smile og føle meg nær.
Line Marie Warholm : Kule kids og foreldre som strever med å slippe taket: Dette er en av de bøkene jeg ønsker å bruke mer tid på - fordi jeg liker budskapet og mange foreldre trenger å få en påminnelse på at de må sette grenser, slippe taket og la ungdommene få leve sitt eget liv. - Egentlig en terningkast 6 bok - og jeg refererer ofte til den når jeg snakker med foreldre og jeg har en mistanke om at mange har kjøpt denne etter at jeg har hintet om det. Men jeg har ikke anmeldt den, eller omtalt den før nå.
Glennon Doyle : Kjærlighetskrigeren: Min nye favorittforfatter som jeg oppdaget helt tilfeldig på Audioble. Etter å ha hørt Untamed bestilte jeg alle bøkene hennes, men bare en av oversatt til norsk - og jeg håper virkelig at Untamed snart kommer i norsk språkdrakt. Jeg liker budskapet - og budskapet handler om å tåle smerte, være ærlig med seg selv og andre, vite at livet er både tungt og svart og mørkt - noen ganger, og det er greit. Livet er også fantastisk og nydelig og fint, - med det er ikke bare sol. Ja, jeg digger denne dama!
Kate Elizabeth Russel : Min mørke Vanessa: En voksen kvinne med et utfordrende kjærlighetsliv oppdager at en av hennes gamle lærere er blitt beskyldt for seksulle overgrep. Hun blir først sint, tar læreren i forsvar, både overfor seg selv og andre, og så hopper vi litt frem og tilbake i tid og det viser seg at denne læreren var hennes første seksuelle referanse, og at det kanskje virkelig er en grunn for også henne å bli sint på han. Mye fram og tilbake her - litt for mye frem og tilbake etter min smak, men likevel en spennende tekst som åpner for refleksjoner i forhold til voksne menn og unge jenter og hvordan slike forhold kan oppstå.
Andreas Engvig : Demensbrems : Boka er forskningsbasert, og ja - hjernens oppbygging kan være ganske tungtfordøyelig stoff, men her har forfatteren vært kreativ og brukt gode eksempler og han forklarer kompliserte teorier på en enkel og forståelig måte. Det er nteressante tester som er lett å utføre – og lett tilgjengelig. Jeg skal lese deler av boka på nytt - veldig nyttig stoff!
Holly Ringland : Alice Harts fortapte blomster; Denne nydelige boka har jeg gitt i julegave til flere av mine leseglade venner. Her er det grusomme hendelser, varme mennesker, og en bibliotekar med et stort hjerte. Det er kjærlighet til bøker, til blomster, til mennesker og til seg selv - og det er så store svik at hjertet nesten brister når man leser. Men liker du sterke leseopplevelser der heltinnen er vakker og ven er dette boka for deg. Denne boka fikk den store australske bokprisen for 2019 - så det er flere enn jeg som liker den!
Noen av anmeldelsene som lå sånn passelig ferdig på bloggen og som jeg publiserte nå i kveld er;
Tore Renberg : Tollak til Ingeborg
Ingvild Trøite Johnsen : I et nordnorsk Nøtteskall
Og selvfølgelig er det mange flere bøker - mange barne- og ungomsbøker jeg har lest, men ikke skrevet om, og mange lydbøker - både norske, engelske og svenske som jeg har lyttet til mens jeg har gått frem og tilbake til jobb, på tur med huskyene og de få gangene jeg har ryddet og vasket huset mitt. Kanskje skriver jeg om barne- og ungdomsbøkene, kanskje ikke. Nå skal jeg nullstille meg og ikke dra med meg dårlig samvittighet for bøker jeg har lest, men ikke skrevet om - inn i det nye året.
Kommentarer
Legg inn en kommentar