Gå til hovedinnhold

Kathrine Nedrejord : Lappjævel : Aschehoug : 198 sider

 Publisert i Altaposten 30. november 2020 



En bok som kjennes på kroppen  

 

Dette er den fjerde boka Kathrine Nedrejord skriver for barn og unge med handling lagt til Finnmark, men til forskjell fra de tre første bøkene er Lappjævel en historisk roman. 

 

Sammol tenker tilbake til den dagen han begynte på skolen. Det er 70 år siden, men han husker at klumpen i magen var gigantisk. Selv om han gikk sammen med faren var skrittene tunge, og klumpene i magen ble til steiner da Sammol så det digre internatbygget. Han hadde lyst til å bli med faren hjem til den eneste plassen han følte seg trygg, hjemme hos foreldrene og gjeterhunden Seibbo. 

 

De voksne på skolen er harde og sinte i ansiktet, og rektoren gir Sammol beskjed om at han fra nå av heter Samuel. Den unge gutten blir vist opp på en liten sovesal som han skal dele med andre samiske og kvenske gutter. Han håper på vennskap, men blir møtt med grusom mobbing. Isko er lederen i guttegjengen og han er så ondskapsfull at det kjentes som om hjertet krympet mens jeg leste. Da faren til Sammol går hjemover står det fem gutter og pisser i senga til sønnen, og det er bare starten på elendigheten. Isko spytter i maten til Sammol, han nedverdiger han på alle måter og kaller han Lappjævel. En av lærerne viser en smule sympati med lille Sammol, men de andre voksne på skolen er nådeløse. Det blir nederlag på nederlag helt til Sammol oppdager at det er en ting han er best i.  Da blir den en gradvis endring i atmosfæren rundt ham, selv om hverdagen aldri er enkel. 

 

Historien blir fortalt kronologisk med en jeg-forteller, og vi følger Sammol gjennom en periode der han herdes, og etterhvert lærer seg overlevelsesstrategier for å mestre skoledagen. 

 

Fornorskningens pris

 

Det er mye som minner om en skillingsvise i teksten til Kathrine Nedrejord denne gang. Dessverre er denne skillingsvisen basert på virkelige hendelser, og det er nok mange eldre samer som kan lese denne boka og kjenne seg igjen i hvordan Sammol og de andre samiske barna ble behandlet på internatet. Historien er ikke biografisk, men basert på mange fortellinger Nedrejord har hørt fra de som ble fratatt språket og familien og som i tillegg ofte fikk gjennomgå grove overgrep i fornorskningens navn. 

 

Boka er beregnet for barn og ungdom, men på grunn av den fæle mobbingen Sammol må tåle kan det være fint hvis en voksen leser boka sammen med de yngste. Nedrejord har skrevet tett og nært om ondskap og fordi det er både voksne og barn som utøver makt mot et lite barn forsterkes det vonde. Mens jeg leste tok jeg meg i å ønske at boka hadde vært litt lysere, at det fantes flere varme øyne og snille smil, men hvis de som har fortalt sine historier til forfatteren ikke hadde opplevd de smilene og den varmen så ville det ikke være riktig å skrive det inn.  

 

Kathrine Nedrejord har med denne utgivelsen løftet frem en trist del av historien; fornorskningens pris. Lappjævel er en viktig bok fordi den viser frem gammel urett og fordi den med sitt levende og nære språk har mulighet til å nå frem til mange lesere. 

 

 

Terningkast 5

 

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam