Publisert i Altaposten 30. november 2020
En bok som kjennes på kroppen
Dette er den fjerde boka Kathrine Nedrejord skriver for barn og unge med handling lagt til Finnmark, men til forskjell fra de tre første bøkene er Lappjævel en historisk roman.
Sammol tenker tilbake til den dagen han begynte på skolen. Det er 70 år siden, men han husker at klumpen i magen var gigantisk. Selv om han gikk sammen med faren var skrittene tunge, og klumpene i magen ble til steiner da Sammol så det digre internatbygget. Han hadde lyst til å bli med faren hjem til den eneste plassen han følte seg trygg, hjemme hos foreldrene og gjeterhunden Seibbo.
De voksne på skolen er harde og sinte i ansiktet, og rektoren gir Sammol beskjed om at han fra nå av heter Samuel. Den unge gutten blir vist opp på en liten sovesal som han skal dele med andre samiske og kvenske gutter. Han håper på vennskap, men blir møtt med grusom mobbing. Isko er lederen i guttegjengen og han er så ondskapsfull at det kjentes som om hjertet krympet mens jeg leste. Da faren til Sammol går hjemover står det fem gutter og pisser i senga til sønnen, og det er bare starten på elendigheten. Isko spytter i maten til Sammol, han nedverdiger han på alle måter og kaller han Lappjævel. En av lærerne viser en smule sympati med lille Sammol, men de andre voksne på skolen er nådeløse. Det blir nederlag på nederlag helt til Sammol oppdager at det er en ting han er best i. Da blir den en gradvis endring i atmosfæren rundt ham, selv om hverdagen aldri er enkel.
Historien blir fortalt kronologisk med en jeg-forteller, og vi følger Sammol gjennom en periode der han herdes, og etterhvert lærer seg overlevelsesstrategier for å mestre skoledagen.
Fornorskningens pris
Det er mye som minner om en skillingsvise i teksten til Kathrine Nedrejord denne gang. Dessverre er denne skillingsvisen basert på virkelige hendelser, og det er nok mange eldre samer som kan lese denne boka og kjenne seg igjen i hvordan Sammol og de andre samiske barna ble behandlet på internatet. Historien er ikke biografisk, men basert på mange fortellinger Nedrejord har hørt fra de som ble fratatt språket og familien og som i tillegg ofte fikk gjennomgå grove overgrep i fornorskningens navn.
Boka er beregnet for barn og ungdom, men på grunn av den fæle mobbingen Sammol må tåle kan det være fint hvis en voksen leser boka sammen med de yngste. Nedrejord har skrevet tett og nært om ondskap og fordi det er både voksne og barn som utøver makt mot et lite barn forsterkes det vonde. Mens jeg leste tok jeg meg i å ønske at boka hadde vært litt lysere, at det fantes flere varme øyne og snille smil, men hvis de som har fortalt sine historier til forfatteren ikke hadde opplevd de smilene og den varmen så ville det ikke være riktig å skrive det inn.
Kathrine Nedrejord har med denne utgivelsen løftet frem en trist del av historien; fornorskningens pris. Lappjævel er en viktig bok fordi den viser frem gammel urett og fordi den med sitt levende og nære språk har mulighet til å nå frem til mange lesere.
Terningkast 5
Kommentarer
Legg inn en kommentar