Gå til hovedinnhold

Natasha Lester : Den franske fotografen : Anemone : 527 sider

Publisert i Altaposten 25. november 2020 


 

Voldsomme kontraster

 

Historien utspiller seg i to tidsperioder og over flere kontinenter. Den unge vakre fotomodellen Jessica May reiser i 1942 til Paris for å dekke krigshandlingene som fotograf. Hun møter betydelig motstand fra enkelte offiserer som krenker og motarbeider henne fordi hun er en kvinne. Jessica knytter sterke profesjonelle og emosjonelle bånd til Martha Gellhorn (Hemingways kone) og Jessica og Martha utfordrer offiserene sammen. Historien er basert på virkelige hendelser, der Jessica Mays karakter er basert på den franske modellen og journalisten Lee Miller. De partiene i boka som omhandler Martha Gellhorn er bygget på Gellhorns egne notater og artikler fra andre verdenskrig. 

 

Det vakre franske slottet

 

I 2005 kommer australske D’Arcy Hallworth til et vakkert fransk slott for å se gjennom en stor samling fotografier fra en ukjent fotograf. Hun jobber som kunsttekniker og også hun har utseendet med seg. På slottet treffer hun en vakker, men akk så utilgjengelig mann, og en hemmelighetsfull gammel kvinne, og når hun har gått gjennom noen obligatoriske utfordringer får hun belønningen: Sannheten om hvem hun egentlig er. 

 

Verdensrekord i klisjeer 

 

Klisjeene er så mange og så tydelige at de kan sammenlignes med myggene i Kautokeino en vindstille varm sommerdag i juli, men til tross for dette koste jeg meg storveis med boka. Det blir kanskje i overkant sukkersøtt og klissete enkelte ganger, men jeg tåler ganske mye søtstoff i slike romaner når historien fenger, jeg kan lære noe, og plottet ikke er for enkelt. 

 

Sjangerkravet til underholdningsromaner er at hovedpersonene skal være vakre og sympatiske, og det bør være et mysterium som skal oppklares. Hvis handlingen kan foregå på et slott, og det er krig og slemme mennesker som ødelegger for den vakre og snille hovedpersonen så er det helt klart ekstra poeng. Denne romanen oppfyller sjangerkravene så det rekker og enda litt til! 

 

Jeg ble svært nysgjerrig på Martha Gellhorn mens jeg leste. I romanen ble hun fremstilt som et fyrverkeri av et menneske; uredd inn til det usannsynlige, ekstremt intelligent og eventyrlysten og etter å ha undersøkt kilder ser det ut som om forfatteren ikke har overdrevet. Så nå har jeg bestilt flere av Gellhorns skjønnlitterære utgivelser, og jeg gleder meg stort til å lese. 

Denne boka er en skikkelig gavepakke; lettlest, spennende og lærerik. Forfatteren skal ha ros for å løfte frem historien om hvor utfordrende og vanskelige arbeidsforhold de kvinnelige journalistene hadde under andre verdenskrig. 

 

Sidehistorien om den australske kunstteknikeren som finner sannheten om seg selv, og kanskje kjærligheten på det staselige vakre slottet er jeg minst fornøyd med, men også der finnes det spenning og intriger nok, og selvfølgelig har historiene om Jessica og D’Arcy tråder som spinnes sammen. 

 

Terningkast 4 

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet

Å våkne seksuelt når man er 79 år gammel

Elfriede Vavrik : Nakenbadestrand : Juritzen forlag, 233 sider  Ps: omtalen inneholder (for noen) støtende ord og uttrykk - les videre på eget ansvar. Nakenbadestrand er den selvbiografiske romanen Elfriede Vavrik skrev i 2010 etter at hun hadde opplevd store forandringer i livet. 79 år gammel er hun deprimert og ensom og hun får ikke sove uten at hun tilfredstiller seg selv. Hun har ikke det helt store arsenalet av hjelpemidler og bruker et avtagbart håndtak, hvordan hun får dette til må du nesten lese boka for å få svar på. På grunn av problemene med søvnen oppsøker hun en lege og spør etter sovemedisin, hun forteller også at det eneste som får henne til å sove er en orgasme, og da oppfordrer legen henne til å skaffe seg en mann hun kan "bedrive kjønnslig omgang med". Tanken har vært fjern for henne, hun har ikke hatt sex med andre enn seg selv i mer enn 40 år og dessuten er hun jo eldgammel. Men oppmuntret av legen setter hun inn en annonse der hun søker etter ...