Gå til hovedinnhold

Natasha Lester : Den franske fotografen : Anemone : 527 sider

Publisert i Altaposten 25. november 2020 


 

Voldsomme kontraster

 

Historien utspiller seg i to tidsperioder og over flere kontinenter. Den unge vakre fotomodellen Jessica May reiser i 1942 til Paris for å dekke krigshandlingene som fotograf. Hun møter betydelig motstand fra enkelte offiserer som krenker og motarbeider henne fordi hun er en kvinne. Jessica knytter sterke profesjonelle og emosjonelle bånd til Martha Gellhorn (Hemingways kone) og Jessica og Martha utfordrer offiserene sammen. Historien er basert på virkelige hendelser, der Jessica Mays karakter er basert på den franske modellen og journalisten Lee Miller. De partiene i boka som omhandler Martha Gellhorn er bygget på Gellhorns egne notater og artikler fra andre verdenskrig. 

 

Det vakre franske slottet

 

I 2005 kommer australske D’Arcy Hallworth til et vakkert fransk slott for å se gjennom en stor samling fotografier fra en ukjent fotograf. Hun jobber som kunsttekniker og også hun har utseendet med seg. På slottet treffer hun en vakker, men akk så utilgjengelig mann, og en hemmelighetsfull gammel kvinne, og når hun har gått gjennom noen obligatoriske utfordringer får hun belønningen: Sannheten om hvem hun egentlig er. 

 

Verdensrekord i klisjeer 

 

Klisjeene er så mange og så tydelige at de kan sammenlignes med myggene i Kautokeino en vindstille varm sommerdag i juli, men til tross for dette koste jeg meg storveis med boka. Det blir kanskje i overkant sukkersøtt og klissete enkelte ganger, men jeg tåler ganske mye søtstoff i slike romaner når historien fenger, jeg kan lære noe, og plottet ikke er for enkelt. 

 

Sjangerkravet til underholdningsromaner er at hovedpersonene skal være vakre og sympatiske, og det bør være et mysterium som skal oppklares. Hvis handlingen kan foregå på et slott, og det er krig og slemme mennesker som ødelegger for den vakre og snille hovedpersonen så er det helt klart ekstra poeng. Denne romanen oppfyller sjangerkravene så det rekker og enda litt til! 

 

Jeg ble svært nysgjerrig på Martha Gellhorn mens jeg leste. I romanen ble hun fremstilt som et fyrverkeri av et menneske; uredd inn til det usannsynlige, ekstremt intelligent og eventyrlysten og etter å ha undersøkt kilder ser det ut som om forfatteren ikke har overdrevet. Så nå har jeg bestilt flere av Gellhorns skjønnlitterære utgivelser, og jeg gleder meg stort til å lese. 

Denne boka er en skikkelig gavepakke; lettlest, spennende og lærerik. Forfatteren skal ha ros for å løfte frem historien om hvor utfordrende og vanskelige arbeidsforhold de kvinnelige journalistene hadde under andre verdenskrig. 

 

Sidehistorien om den australske kunstteknikeren som finner sannheten om seg selv, og kanskje kjærligheten på det staselige vakre slottet er jeg minst fornøyd med, men også der finnes det spenning og intriger nok, og selvfølgelig har historiene om Jessica og D’Arcy tråder som spinnes sammen. 

 

Terningkast 4 

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.

E L James : Fifty shades – Fanget, Gyldendal, 555 sider

Moderne legeroman - Publisert i Altaposten 2 4. september 2012 Det skal godt gjøres å finne litteraturinteresserte mennesker som ikke har hørt om den første boka i mykpornotrilogien til den engelske forfatteren Erika Leonard, nemlig Fifty Shades of Grey, eller Fanget som forlaget har døpt den på norsk. Bokbloggere, journalister, og enkelte kritikere har overgått hverandre i spydige kommentarer og blodig slakt av boka. Fanget var i utgangspunktet skrevet som en fan fiction av vampyrserien Twilight, og jeg hørte til de som lot seg begeistre av historien om Bella og vampyren Edvard. Likevel var jeg skeptisk til Fanget, en bok som hadde skapt så sterke reaksjoner at enkelte miljøer i Storbritannia forlangte at boka skulle brennes. Boka handler om den tjueto år gamle litteraturstudenten Anastasia og hennes første store forelskelse og senere seksuelle erfaringer med den fem år eldre industrimagnaten Christian. Anastasia er en nærmest ukysset ung kvinne som...

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...