Forvokst ukebladnovelle / Publisert i Altaposten 1.7.2009
Victoria Hislop hadde stor suksess med romanen Øya som ble utgitt i Norge i 2007. Jeg leste den i fjor sommer, og likte den veldig godt. Det må innrømmes at forventningene til bok nummer to, Hjemkomsten, var ganske store, selv om enkelte anmeldelser burde forberedt meg på det motsatte.
Sonia, en ung britisk kvinne fra enkle kår møter James, en middelaldrende mann fra overklassen. James trenger en ung vakker kvinne å vise frem i selskapslivet, og Sonia virker som en god kandidat. De gifter seg og flytter inn i et designhjem. Selvfølgelig elsker ikke James Sonia (gjesp gjesp gjesp), mens Sonia gjør alt hun kan for å ekteskapet til å fungere. En tilfeldighet fører til at Sonia begynner på et salsakurs, og plutselig blir livet hennes forandret. Hun drar til Granada i Spania på salsakurs, og der møter hun tilfeldigvis en gammel mann. Denne mannen begynner å fortelle om en familie som het Ramirez og om hvordan familien ble hardt rammet under den spanske borgerkrigen. Det er historien om familien Ramirez som er hovedfortellingen, men på grunn av utrolige sammentreff skal det vise seg at Sonias historie også er en del av familien Ramirez historie.
Dette er periodevis så elendig skrevet at jeg ble fysisk dårlig. Historien er så banal og lite troverdig at det er et under at den er gitt ut. Jeg har lest bøker av samme kvalitet før, men da kjøpt på en kiosk eller bensinstasjon. Som oftest har jeg fått 2 bøker i samme pakke for under femtilappen.
Jeg måtte snakke skikkelig hardt til meg selv for å lese denne boken ferdig. Språket er forbausende dårlig. Jeg har bare lest den norske oversettelsen, og vet derfor ikke om jeg kan legge skylden på oversetteren eller om det er Hislop selv som er ansvarlig for alle språklige blødmene.
Det er en positiv side med denne boka, og det er beskrivelsen av den spanske borgerkrigen. Det kan virke som om forfatteren har lagt ned mye arbeid i å få de historiske detaljene korrekt, og det er jo tross alt noe.
At en forfatter som har skrevet en roman som fikk prisen årets nykommer i Storbritannia i 2007 klarer å skrive noe så dårlig som denne romanen er både fascinerende og helt uforståelig. Dette er en dårlig kopi av første bok, og jeg vil være svært kritisk til neste bok fra Victoria Hislop. Der Øya var engasjerende, spennende og troverdig, blir Hjemkomsten banal, parodisk og patetisk.
Terningkast 2
Det som er så uforståelig med denne boken er at du ikke klarer å se det vakre med den. Greit, oversettelsen var ikke den beste, men det er ikke forfatteren sin feil.
SvarSlettDet er lov til å ha sin egen mening og det er lov til å være kritisk til bøker, og hvis du ikke er en så stor tilhenger av romantiske, lidenskapelige, klisje bøker er det helt greit. Men det burde ikke få deg til å overse bokens fantastiske helhet. De gripene og virkelige skildringene og lidenskapepen.
En forfatter som stod bak en bok så god som øya, har vanskeligheter for å gi ut en bok som fortjener terningkast 2.
Men dette er bare min mening og tanke!
Og det er veldig flott med tilbakemeldinger, for vi er jo forskjellig og liker ulike typer bøker.
SvarSlettHar begynt på Øya, og ble allerede etter få siders lesning forundret over den lett forenklede og noe barnslige fortellerstilen. Såpass at det blir litt kjedelig. Her burde forlagets språkvaskere og konsulenter vært tungt inne, for storyen virker jo spennende. Men poenget med en roman er vel å nyte veien, ikke målet. Her får man egentlig bare lyst til å snu om på siste side for å sjekke hvem "morderen" er.
SvarSlett