Gå til hovedinnhold

Victoria Hislop : Hjemkomsten : Schibsted, 478 sider / Bokanmeldelse


Forvokst ukebladnovelle / Publisert i Altaposten 1.7.2009

Victoria Hislop hadde stor suksess med romanen Øya som ble utgitt i Norge i 2007. Jeg leste den i fjor sommer, og likte den veldig godt. Det må innrømmes at forventningene til bok nummer to, Hjemkomsten, var ganske store, selv om enkelte anmeldelser burde forberedt meg på det motsatte.

Sonia, en ung britisk kvinne fra enkle kår møter James, en middelaldrende mann fra overklassen. James trenger en ung vakker kvinne å vise frem i selskapslivet, og Sonia virker som en god kandidat. De gifter seg og flytter inn i et designhjem. Selvfølgelig elsker ikke James Sonia (gjesp gjesp gjesp), mens Sonia gjør alt hun kan for å ekteskapet til å fungere. En tilfeldighet fører til at Sonia begynner på et salsakurs, og plutselig blir livet hennes forandret. Hun drar til Granada i Spania på salsakurs, og der møter hun tilfeldigvis en gammel mann. Denne mannen begynner å fortelle om en familie som het Ramirez og om hvordan familien ble hardt rammet under den spanske borgerkrigen. Det er historien om familien Ramirez som er hovedfortellingen, men på grunn av utrolige sammentreff skal det vise seg at Sonias historie også er en del av familien Ramirez historie.

Dette er periodevis så elendig skrevet at jeg ble fysisk dårlig. Historien er så banal og lite troverdig at det er et under at den er gitt ut. Jeg har lest bøker av samme kvalitet før, men da kjøpt på en kiosk eller bensinstasjon. Som oftest har jeg fått 2 bøker i samme pakke for under femtilappen.

Jeg måtte snakke skikkelig hardt til meg selv for å lese denne boken ferdig. Språket er forbausende dårlig. Jeg har bare lest den norske oversettelsen, og vet derfor ikke om jeg kan legge skylden på oversetteren eller om det er Hislop selv som er ansvarlig for alle språklige blødmene.

Det er en positiv side med denne boka, og det er beskrivelsen av den spanske borgerkrigen. Det kan virke som om forfatteren har lagt ned mye arbeid i å få de historiske detaljene korrekt, og det er jo tross alt noe.

At en forfatter som har skrevet en roman som fikk prisen årets nykommer i Storbritannia i 2007 klarer å skrive noe så dårlig som denne romanen er både fascinerende og helt uforståelig. Dette er en dårlig kopi av første bok, og jeg vil være svært kritisk til neste bok fra Victoria Hislop. Der Øya var engasjerende, spennende og troverdig, blir Hjemkomsten banal, parodisk og patetisk.

Terningkast 2

Kommentarer

  1. Det som er så uforståelig med denne boken er at du ikke klarer å se det vakre med den. Greit, oversettelsen var ikke den beste, men det er ikke forfatteren sin feil.
    Det er lov til å ha sin egen mening og det er lov til å være kritisk til bøker, og hvis du ikke er en så stor tilhenger av romantiske, lidenskapelige, klisje bøker er det helt greit. Men det burde ikke få deg til å overse bokens fantastiske helhet. De gripene og virkelige skildringene og lidenskapepen.
    En forfatter som stod bak en bok så god som øya, har vanskeligheter for å gi ut en bok som fortjener terningkast 2.
    Men dette er bare min mening og tanke!

    SvarSlett
  2. Og det er veldig flott med tilbakemeldinger, for vi er jo forskjellig og liker ulike typer bøker.

    SvarSlett
  3. Har begynt på Øya, og ble allerede etter få siders lesning forundret over den lett forenklede og noe barnslige fortellerstilen. Såpass at det blir litt kjedelig. Her burde forlagets språkvaskere og konsulenter vært tungt inne, for storyen virker jo spennende. Men poenget med en roman er vel å nyte veien, ikke målet. Her får man egentlig bare lyst til å snu om på siste side for å sjekke hvem "morderen" er.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam