Gå til hovedinnhold

Ann Helen Kolås Ingebrigtsen : Sinne : Samlaget : 203 sider



Superrealistisk roman om tenåringer i brytningstid 

Ann Helen Kolås Ingebritgsen jobber som norsklærer på en videregående skole. Hun debuterer med denne ungdomsromanen der tiendeklassingen Synne er hovedperson. Foreldrene er nylig skilt, og faren tenker hun bare på som «han hvis navn ikke skal nevnes». Hun ønsker seg en tidsvender og har ofte magiske referanser, der hovedpersonens begeistring for Harry Potter og hans omgivelser er tydelig. På en sjarmerende og naturlig del flettes elementer fra J.K. Rowlings univers inn i denne samtidsromanen, og det hele er utført meget godt. 

Barne- og ungdomslitteratur har alltid tatt opp alvorlige ting, barnelitteratur i oppdragerrollen,  mens ungdomslitteraturen ofte speiler problematiske forhold ungdommene møter. Sinne glir godt inn i denne tradisjonen, med en ung jente med utfordringer som hovedperson.  Synne har ADHD, og hun vil ikke ta medisin for det. Hun er rasende stort sett hele tiden, og eksploderer i klasserommet og hjemme, hun skjeller ut lærerne, andre elever og familien sin. Hun føler at hun er en belastning for alle. Heldigvis har hun bestevenninnen Torunn. Men så blir Synne og Johan, den nye gutten i klassen forelsket. Og så blir Torunn også forelsket i Johan, og i tillegg er skolens instagramdronning ute etter å slå de falske negleklørne i Torunn. Det blir typiske ungdomsfester med alt for mye alkohol, for mye aktivitet på soverommet der mobilkamera er med, og for mye deling av bilder. 

Det som skiller denne boka fra andre ungdomsbøker er fokuset på Synne og hennes forhold og tanker omkring diagnosen. ADHD er en omdiskutert diagnose, og noen foreldre og ungdommer ønsker seg denne diagnosen, fordi det utløser ressurser og hjelp i systemet, mens andre igjen syns en slik diagnose blir brukt for å dekke over andre problemer slik som f.eks traumer, overgrep eller andre utfordringer. Synne har brukt medisin mot ADHD før, og nå vil alle voksne rundt henne at hun skal begynne igjen, og etter en del påvirkning tar hun den første lille pillen. Beskrivelsene av hva som skjer med henne både fysisk og psykisk virker veldig troverdig

Jeg ble så revet med av denne historien at jeg måtte ha pauser for å klare å fordøye handlingen. Mobbing, utfrysing, usynliggjøring, latterliggjøring, er godt og realistisk beskrevet, ja, jeg ble nesten uvel av å lese om hvordan Synne hadde det. I bakgrunnen finnes voksne som vil vel men som glemmer å høre på hva ungdommen faktisk sier, og som ikke helt klarer å se hva som foregår. Helt realistisk og hverdagen for mange ungdommer.  Forfatteren har klart å tegne Synne så tydelig at jeg følte at jeg kjente henne, og selv om hun oppførte seg ganske dust i perioder, så var hun ungdom det var lett å bli glad i. 

Jeg har allerede skrevet anbefalingsliste til ungdomsskolelærere og fremhevet denne boka, og jeg gjør det gjerne offentlig også. Dette er en bok som har spenning, godt språk, troverdige karakterer, masse følelser og drama og den passer perfekt til målgruppa som er ungdom i alderen 12- 16 år. 

Terningkast 6 

Kommentarer

  1. Åh, dette var veldig kjekt å lese. Tusen takk! Så glad for at boka fall i smak. <3

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Ingvild H. Rishøi : Stargate – en julefortelling : Gyldendal : 144 sider

Publisert i Altaposten 29. november 2021 Pikene med nålestikkene        Det er 10 år gamle Ronja som har fortellerstemmen i denne uforglemmelige julefortellingen.  Ronja  bor sammen med den 16 år  gamle storesøsteren   Melis sa og  den alkoholiserte  faren.  Til tross for at det er mye kjærlighet innad i familien bruker faren det meste av sin oppmerksomhet, sine penger og sin tid på  puben Stargate på Grønland.    Jentene spiser  H avrefras  med melk til de fleste måltidene, og det e r  Melissa som ringer til  farens kreditorer og lyver for å dekke over for ham. Ronja er full av håp om at faren en dag skal få seg en jobb, betale regninger, være sammen med dem, lage mat, og være en de kan stole på . Ronja drømmer om hytteturer der faren låser døra om kvelden og sier «i kveld skal ingen ut». Storesøster  Melissa har gitt opp håpet.      Jentene er livredde for barnevernet, både fordi de kjenner barn som er blitt henta på skolen og som de aldri har sett igjen, men også fordi de bodde på

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.