Gro Dahle & Kaia Dahle Nyhus : Grevlingdager : Cappelen Damm
I jobben min som Los møter jeg en del elever som har det som Pim i denne boka, og det er ikke alltid at de voksne rundt klarer å skjønne hvordan Pim har det, og hvor skrekkelig redd og vanskelig det kan være å gå på skolen.
En gang i tiden syntes Pim at det var fint å gå på skolen, pusten var lett og fin og han gledet seg over livet og over dagene.
Men så ble det vanskelig.
"Dagene som trestokker og planker.
Tung i magen, tung i beina, hodet full av grus.
Hvorfor er det sånn?"
Mamma spør - men Pim vet ikke hvorfor det er blitt slik.
Når mamma sier at han kan være hjemme blir alt lettere.
Han begynner å tegne hulegrevlinger, det er dyr som ingen har sett før.
Pim blir ikke bedre, og de drar til legen som spør Pim om det er noe han gruer seg for, og da svarer mamma - Nei.
Og så sier mamma at han må på skolen, for alle barn må på skolen. Og så sier mamma at det er bare tøys når han forteller henne at han gruer seg.
Heldigvis har han en pappa som selv har hatt det vanskelig da han var liten. En pappa som kan fortelle at han skjønner at Pim er redd, og at de skal snakke med skolen slik at skolen og Pim og mamma og pappa kan bli enige om hvordan skoledagen til Pim kan bli bedre.
Heldigvis x 2 er skolen en slik skole som sier at JA Pim - vi skal gjøre alt vi kan for at du kan ha det fint her!
Denne billedboka kan brukes når man diskuterer skolevegring på hele barnetrinnet og også på ungdomsskolen. Mye går igjen uavhengig av alder. Det er vondt i magen, det er hodepine, det er foreldre og andre voksne som bagatelliserer eller bortforklarer og noen ganger er det skolen som ikke klarer å se den enkelte elev. I tilfellet med Pim fikk han komme tidligere på skolen, han fikk jobbe mer med fag han likte (tegning) og han fikk et fristed (biblioteket) når det ble for bråkete og han følte seg utrygg.
Kaia Nyhus Dahle har illustrert boka med sterke virkemidler. Når Pim er redd er det mørkt og svart og grusomt, akkurat slik det kan være når man er skikkelig redd. Og når Pim har det fint er det mer farger og håp i bildene slik som i det bildet over der Pim er på biblioteket med en venn.
Kommentarer
Legg inn en kommentar