Publisert i Altaposten 21. juli 2017
Som ferielektyre til Altapostens lesere i år har jeg valgt ut litteratur fra hele verden. Her kan du besøke Vietnam, Indonesia, Russland, USA, England, og Norge. Jeg har lest både lett tilgjengelige bøker og de som er litt mer krevende, og så håper jeg at noen blir fristet til å stifte nærmere bekjentskap med noen av sommerens utvalgte lektyre.
Dinah
Jefferies : Silkehandlerens datter : Vigmostad Bjørke : 436 sider
Klisjé på klisjé
På romanens første side finner man den mest
klisjéfylte åpningen av dem alle:
”Nicole kastet et siste blikk i speilet og
overveide. Skulle hun feste en fuksia i det lange svarte håret for å matche
kjolen med kinakrage som hun hadde fått laget til denne dagen? Kjolelivet satt
som en ekstra hud på den slanke skikkelsen, og når hun beveget seg, virvlet
skjørtet og falt nesten helt ned til gulvet.”
Nå vet vi at vår hovedperson er nydelig, men
dette er hun ikke klar over selv – til tross for at hun bruker mye tid foran
speilet. Nicole har en
storesøster, Sylvie, som helt oppskriftsmessig
er hennes rake motstykke, og Nicole ønsker å se ut som henne.
Året er 1952, byen er Hanoi, og landet er
Vietnam. Det er urolige tider i landet, og motsetningene mellom de franske og
vietnamesiske borgerne blir stadig sterkere. Nicoles far er en fransk velstående
silkehandler og han har vært alenefar for de to døtrene etter at hans
vietnamesiske kone døde da hun fødte Nicole. Døtrene har alltid blitt behandlet
ulikt, og nå lar faren Sylvie overta hele firmaet, mens Nicole får overta en nedstøvet silkebutikk i den fattige
delen av Hanoi.
De to døtrene forelsker seg i samme mann, og
misforståelsene og intrigene står i kø. Handlingen følger velkjente mønstre.
Det er ingen litterære overraskelser her, men dette er en underholdningsroman
og den må derfor vurderes som det. Boka har én stor fordel og det er at den
beskriver den første Indokina-krigen (den franske krigen), og gir leseren et
bakgrunnsteppe for vietnamkrigen.
Terningkast 3
Eka
Kurniawan : Skjønnhet er et sår : Pax, 448 sider
Frodig slektskrønike fra Indonesia
”En ettermiddag ei helg i mars sto Dewi Ayu opp
av graven etter å ha vært død i tjueen år. En gjetergutt ble vekket av luren
under et frangipanitre, han tisset i kortbuksene og hylte, og de fire sauene
hans løp til alle kanter mellom steiner og plankegravminner som om en tiger var
blitt kastet inn blant dem.” Slik starter denne veldig gode og veldig merkelige
romanen. Dewi Ayu var den vakreste av alle prostituerte, og da hun døde hadde
hun fire døtre. De tre eldste var så vakre at de fleste menn nærmest mistet
vett og forstand når de så dem, mens den yngste var det styggeste barnet noen
hadde sett.
Forfatteren forteller Indonesias voldelige historie
gjennom Dewi Ayu og hennes døtre og en slektskrønike med et stort persongalleri
må nødvendigvis også bli merket av landets historie. Med andre ord – dette er
en bok som beskriver tragiske og grusomme skjebner.
Den muntlige historietradisjonen er sterk i
Indonesia og magien har en stor plass i folks hjerte. Det er også tydelig i romanen
der det er vevd inn myter og legender og der spøkelser og ånder får stor oppmerksomhet,
både psykisk og fysisk.
Terningkast 5
Orhan
Pamuk : Kvinnen med rødt hår : Gyldendal, 272 sider
Fedre og sønner
Cem vokser opp i Istanbul og drømmer om å bli
forfatter, men en sommerjobb som lærling hos en brønnmester skal forandre livet
hans for alltid. Brønnmesteren har fått et oppdrag i en liten landsby noen mil
fra Istanbul og Cem blir med han. Han får etter hvert et nært forhold til sin
mester og han føler at brønnmesteren er som en far for ham. En kveld ber
brønnmesteren Cem fortelle en historie til ham, og den unge gutten velger å
fortelle om Kong Ødipus, en myte som er et gjennomgangstema i hele romanen.
Hver dag etter at gravingen er ferdig går Cem og
brønnmesteren inn til sentrum av den lille landsbyen En kveld får Cem øye på en
vakker kvinne med rødt hår. Hun er minst dobbel så gammelt som han selv og han
blir helt oppslukt av henne. Han tenker på henne hele tiden, og hver kveld går
han rundt i den lille landsbyen for å lete etter henne. Til slutt finner han
henne, og hun inviterer han med seg hjem.
Romanen er tredelt, der Cem forteller første og
andre del, mens kvinnen med det røde håret forteller tredje og avsluttende del.
Sakte vokser det frem et spenningsfelt i
romanen, og selv om boka er ganske kort føles hovedpersonene som gamle kjente
når romanen nærmer seg slutten. Det er imponerende hvordan Pamuk blander myter
og fortellinger fra øst og vest og syr dette sammen til en roman som både
beveger og engasjerer.
Terningkast 5
Lionel
Davidson : Ravnen : Pelikanen : 456 sider
Spenning og drama i Sibir
Med en helt som er en blanding av James Bond,
MacGyver og Brad Pitt ble dette en voldsom spennende thriller. Hovedpersonen er
Johnny Porter. Han har en doktorgrad i biologi og i tillegg har han en
usedvanlig språkbegavelse. Porter er indianer fra Canada, og snakker
stammespråket, i tilegg snakker han flytende engelsk, koreansk, japansk,
russisk og språkene til urfolkene i Sibir.
Han er usedvanlig smart, usedvanlig kjekk og
usedvanlig handy, noe som kommer godt med når han utsettes for mange prøvelser.
Johnny er over gjennomsnittig flink til det
meste, og når en professor på universitetet i Oxford får en merkelig kryptert
melding på ett sigarettpapir er det Johnny som til slutt må løse mysteriet på
vegne av vestlig etterretning. Det viser seg at en kjent forsker roper om hjelp
(via sigarettpapir som er smuglet ut fra en hemmelig og hittil ukjent forskningsstasjonen
i Sibir) og det er ingen andre i hele verden enn vår helt Johnny som kan klare
å smugle seg selv inn i denne hemmelige forskningsstasjonen på verdens mest øde
plass. Det blir skummelt og det blir detaljert, og til tross for at jeg
vanligvis gir blaffen i både laksefiske og hvordan man skur sammen en bilmotor
leste jeg også disse detaljerte beskrivelsene nøye. Forfatteren har klart å
sette sammen en klassisk spenningsroman som har det meste, og hvis man ser bort
fra en litt for karikert hovedperson så har denne thrilleren alt man kan ønske
seg i en god spenningsbok.
Terningkast 5
Gill
Paul : I gode og onde dager : Aschehoug : 494 sider
Kjærlighetsroman på to tidsplan
I 2016 oppdager Kitty Fisher at ektemannen Tom har vært utro. Hun
bestemmer seg for å forlate ham øyeblikkelig og setter seg på et fly fra London
med kurs for New York. Noen måneder tidligere hadde hun arvet en hytte ved
Akanabee-sjøen i delstaten New York. Arven var kommet helt overraskende på
henne, hun visste ikke at hun hadde hatt en oldefar i USA, men nå passet det
henne godt. Hun vil vekk fra alt i England. Kitty er en dyktig håndverker og
hun bestemmer seg for å restaurere den gamle hytta. Det dukker snart opp flere
hemmeligheter, allerede den første kvelden finner hun et lite smykke prydet med
juveler og merket med Fabergé.
I 1914 er Russland med i første verdenskrig og
Vinterpalasset i Petrograd (St. Petersburg) ble gjort om til sykesaler for
sårede offiserer. Den vakre og kjekke Dmitrij blir pleiet av storfyrstinne
Tatjana, tsar Nikalai II nest eldste datter. Tatjana er også vakker og ven og
ungdommene blir forelsket. Dmitrij kjøper en liten hund til Tatjana, og hun
bestiller et halsbånd fra familiejuveleren – altså Fabergé.
De fleste kjenner til skjebnen til Romanovene
– Tsar Nikolai II, hans kone og de
fem barna ble drept natt til 17. juli 1918 av bolsjevikene. Det finnes mange
vandrehistorier om at ikke alle fem barna ble drept, og denne romanen baserer
seg på at Tatjana kan ha overlevd.
Forfatteren har brukt historiske kilder og beskrivelsene
fra hvordan Romanovfamilien levde er basert på dagbøker og fotografier av
familien. Jeg er nok enn gjennomsnittlig interessert i Russlands historie og kjente
igjen mye fra bøker jeg tidligere har lest. Men – dette er en underholdningsroman som henvender seg til
et publikum som er opptatt av helt andre ting enn hva jeg er, og jeg fikk
irritasjonsrynker i panna da jeg leste hva Dmitrij tenkte om Tatjanas
kjøpevaner, og dette er mens han er soldat og ikke kjenner henne: ”Han visste
at klærne hennes var designet av franske moteskapere, at hun fikk hattene sine
sendt fra en fasjonabel forretning i London; at parfymen hennes var fra Brocard
& Co og skoene fra Henry Weiss”. Vet soldater slikt? Jeg klarer ikke helt å
se for meg det.
Dmitrij er Kittys oldefar, og i hytta finner hun
en gammel dagbok – skrevet på russisk. Romanen veksler mellom fortid og nåtid
der vi følger Romanovene og Dmitrij for hundre år siden, og der vi følger
Kittys arbeid både med seg selv og hytta.
Terningkast 3
Britt
Karin Larsen : Av lys er du kommet : Cappelen Damm : 184 sider
Britt Karin Larsen er en av mine norske
favorittforfattere, og hun skuffer ikke denne gangen heller. Mange kjenner
Larsen fra tatertrilogien og bøkene fra Finnskogen, og i denne boka sneier hun
innom mye kjent problematikk fra disse bøkene. Hovedpersonen er Anni, en godt
voksen kvinne som ble adoptert bort som liten, og som nå leter etter moren sin.
Historien veksler mellom Annis barndom som pleiebarn på en gård, og Annis leting
etter mora som voksen.
Anni vokste opp som pleiedatter sammen med Bror,
en noe eldre gutt som familien hadde tatt til seg tidligere. Det var lite
kjærlighet og omsorg å finne, og pleiebarna var tatt inn til familien fordi de
ga både arbeidskraft og noen ekstra kroner. På gården fantes også Kindelman, en
ung mann som var den beste vennen til Bror, og også den Anni likte best.
Kindelmann fortalte historier om hvordan han og moren rømte under krigen, og
han lærte Bror å drikke. For Bror ble drikkingen løsningen på det meste, og som
voksen kunne Anni finne han på hovedstadens brune puber når hun trengte å
snakke med han. Selv fikk hun en barn som nå snart skal feire sin femtiårsdag,
og Anni klarer ikke slippe tanket på sin egen mor. Spørsmålet som står sentralt
er hvordan man kan gi bort sitt eget barn, og mye av handlingen i boka spinner
rundt dette.
Jeg likte denne boka godt, selv om jeg nok synes
at det blir noen snarveier her som blir for lettvinte. Larsen skriver ikke
lettbent underholdningslitteratur – hun skriver skjønnlitteratur som beveger og
utfordrer, og hun gjør det til dels i denne boka også selv om tilfeldighetene
blir for mange, og noen av løsningene for opplagte.
Prøver igjen. Kun for å si at jeg skal lese Pamuk om den rødhårede, straks jeg er ferdig med den halvleste Paumuk og den svarte boka (tror den heter det). De gode og onde dagene ga jeg bort, derfor glad for at du ikke toppscoret. Ellers noterer jeg meg den fra Indonesia og lar resten seile sin egen sjø. Nå er det tross alt booker og bokhøst som gjelder, så lenge entusiasmen varer. Er jeg heldig holder den helt til jul.....
SvarSlett(håper kommentarfeltet er fikset).
Er så glad for at du prøver igjen. Nå skal jeg beholde dette designet en stund. Booker og bokhøst blir heftig, og jeg regner med at entusiasmen varer til langt over jul. Dattra er kommet hjem på sommerferie og syns jeg er skikkelig ufin som ikke ser Game Of Thrones sammen med henne, men det er for voldsomt.
SlettFant den! - Men hjelp, helsikes terningkast, bare 3...?
SvarSlettHusket feil - jeg hadde lenge en firer på denne, men så begynte jeg å sammenligne med de andre bøkene i sommerlesningen, og da ble det den helsikas 3ern...
Slett