Gå til hovedinnhold

Sollaug Sárgon : Gå opp gjengrodd sti – Idut, 38 sider

Publisert i Altaposten 20. juni 2013




Kautokeinoforfatter nominert til Nordisk råds litteraturpris 2013

Sollaug Sárgon (1965) debuterte i 2010 med diktsamlingen Savvon bálgáid luottastit. Etter at den ble nominert til Nordisk Råds litteraturpris i 2013 er den nå kommet i norsk språkdrakt. Det er Laila Stien og Mikkel A. Gaup som har gjendiktet samlingen til norsk.

Tekstene er enkle, men ikke naivistiske og de smyger seg under huden på leseren. Jeg har lest flere av årets nominerte og syns ikke denne utgivelsen står tilbake for noen av dem.

Som i mange andre diktsamlinger fra samiske forfattere har naturen fått hovedfokus også her. Sárgon tegner enkle bilder av en natur og et landskap som er kjent for oss som bor oppe i nord. Det er en gjennomgående tone av vemod og forgangen tid, men ikke nostalgisk eller melankolsk – mer erkjennende. Det vises til en tid som har vært, til mennesker som har levd og alt er gjort i et enkelt språk uten for mange metaforer. Flere av diktene har et erotisk preg, men så subtilt skrevet er det at du må ha noen år på baken før du skjønner akkurat det.

Gå opp gjengrodd sti er en velkomponert diktsamling som følger naturens rytme, både i tekst og i komposisjon.

Terningkast 5 

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Tina Lisø : Bare en tanke : 76 sider

Nydelige dikt om hverdagen og kjærligheten som gjør deg bevisst kraften av å være NÅ!
Det er ikke sånn at jeg kjenner Tina kjempegodt, men jeg kjenner henne litt, og alt det jeg vet fra møtene med henne, og fra det folk forteller om møtene med henne gjør at jeg kan si at den boka som hun nå gir ut er en typisk Tinabok.
Tina er altså ganske nydelig, og hun sprer varme og glede både personlig og nå gjennom egen poesi. Jeg har fulgt henne på Instagram i flere år, og da hun begynte å legge ut dikt ble jeg litt forbauset over at hun ikke nevnte forfatteren til diktene! Kanskje hun ikke visste at det var ansett som lite heldig å publisere dikt uten å kreditere den som hadde skrevet verket? Tenke jeg. Men der tok jeg jo gruelig feil, for diktene var det jo Tina selv som hadde skrevet. Jeg deler tre dikt fra samlingen, og jeg kan jo ikke anmelde denne siden jeg kjenner Tina, men jeg kan fortelle om den og jeg kan si at jeg syns at boka er helt nydelig!


Trenger bare noen minutter
Trekker meg ba…

Bokbloggertreff og Kapittel i Stavanger - Stor grad av gledings!

Årets bokbloggertreff er lagt til Stavanger i forbindelse med litteraturfestivalen Kapittel, og det gir meg en glimrende anledning til å besøke Stavanger for første gang. Jeg gleder meg stort, og flybilletter og hotellrom er bestilt for mange måneder siden. 


Når man leser hundrevis av bøker i året og ELSKER å snakke om leseopplevelsene det gir, sier det seg selv at å treffe andre likesinnede byr på mange positive opplevelser, noe erfaringer fra tidligere bokbloggertreff og litteraturfestivaler bekrefter. Det at bokbloggtreffet er lagt til Kapittelfestivalen gjør at forventingene blir enda høyere, og hver gang jeg leser programmet krysser jeg av nye spennende programposter. I sted oppdaget jeg for eksempel arrangementet: Danmark i krig og Sameland i opprør -  torsdag klokka 16.30  med  Kaspar Colling Nielsen og Tharaniga Raja. Dit skal jeg! Heldigvis kolliderer det verken med Janne Stigen Drangsholt og Winterkrigen som starter klokka 15, eller skrivekurset med Ivo de Figueiredo som sta…

Engelske lydbøker

De siste månedene har jeg fått helt dilla på engelske lydbøker, og jo lengre de er, jo bedre er det. Favoritten så langt er The Crimson Petal and the White av Michel Faber. Den er på litt under 42 timer, nydelig lest av Jill Tanner. Boka fikk strålende kritikker da den kom ut, og BBC lagde en miniserie. Cappelen Damm har gitt ut boka i sin stjerneserie, og jeg anbefaler den til alle som liker historiske romaner med sterke kvinner i hovedrollen. Det var Ingalill som satte meg på sporet av denne boka, og her er hennes omtale av boka. 
John Hart er en amerikansk forfatter jeg liker godt. Brødrene fra Iron House, Ved elven og Det siste barnet hørte jeg som norske lydbøker, mens jeg leste og anmeldte Syndenes forlatelse   Nå har jeg hørt The King of Lies, en bok som kom på norsk i 2006, men den var den eneste av John Hart sine utgivelser jeg ikke hadde lest. Helt tilfeldig oppdaget jeg at den lå på Storytel, og 13 timer gikk unna som et jessunavn, som vi sier her i Finnmark. Boka er godt les…