Gå til hovedinnhold

Harry Mathews : Landlig kokekunst fra det sentrale Frankrike: Stek av utbenet, rullet, fylt lammebog (farce double) : Flammesingel nr. 111 - 26 sider


Uunnværlig for deg som vil lage en perfekt farce double 

 Kanskje du ikke kjenner til den franske spesialiteten farce double? Det gjorde ikke jeg heller før jeg leste denne miniutgaven av en kokebok. Farce double er en rett som helst bør lages av en hel landsby, der klagende gutter, gjetere, gamle kvinner, munker, slaktere og bønder har stor betydning.Jeg gir her noen eksempler:

- Lammebogen må kjøpes hos slaketer, og den må vies spesiell oppmerksomhet.

-Skinnet må holdes inntakt, hvis ikke rynker kjøttet seg.

- Marinaden består av 2 liter hvitvin, 2 liter olivenolje, en rekke håndfuller med ulike krydder, som helst gjeterne bør ha sanket inn når de kom ned fra fjellet om høsten. Har du glemt å be gjeterne dine om dette, må du improvisere!

-Og har du ikke et trau som dekker lammet helt må du bruke badekaret. Der skal lammet ligge i 6 dager før du fyller det med fiskeboller som du har laget av en fisk som bare finnes i Frankrike, men du kan hvis du er virkelig dyktig bruke abbor - men da er det enormt viktig at fisken ikke er fanget mer enn 36 timer før. Så kommer masse dill og dall og alt skulle egentlig vært gjort før - men spiller det noen rolle når du sikkert ikke kan lage denne retten fordi du nok ikke har en spesialutgravd kjeller? Altså en kjeller som er laget spesielt for å lagre den tykkeste fløten som du bare får tak i hvis du selv eier kua og har gitt den kjærlighet og urter og stelt den etter alle kunstens regler? Nei -skjønte jeg det ikke  - DU kan ikke lage farce double!

 Egentlig er dette en bok som MÅ leses. Den er fornøyelig, og underfundig. Her kommer et eksempel fra når fiskefyllet skal på plass i lammet:

 "Selv de fingerferdige og fingerbøllutrustede kvinnene i La Tour Lambert har vansker med dette. I sitt flombelyste hjørne av festgrotten sitter de omgitt av et anselig kor av klagende gutter, hvis eneste oppgave er å forvanske kvinnenes forøk på å nå en tilstand av absolutt og vedvarende konsentrasjon. Selv om mirakelet alltid inntreffer, er det ikke desto mindre et mirakel."
Etiketter:

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.
52 kommentarer
Les mer

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet
32 kommentarer
Les mer

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...
21 kommentarer
Les mer