Konfronterende, skamløst, vågal splasherlitteratur
Helene Guåker har gitt ut fem romaner og et langdikt tidligere. Denne nyeste utgivelsen fra 2018 er rimelig rå - for å si det mildt. Jeg kjenner fremdeles at øyenbrynene mine strekker seg oppover mot taket når jeg tenker på åpningsdiktet. Det setter standarden, men språket og innholdsmessig er det bare begynnelsen. Så lenge lenka til Youtube fungerer så kan du se forfatteren lese begynnelsen av boka her:
Boka er delt inn i tre deler, der første del handler om kropp, om kjønn, om menns bruk av kvinnekroppen, om kroppsvæsker, om orgasmer, om påvirkninng og mye mer. I den andre delen er fokuset på savnet etter et barn, tankene spinner rundt hvordan det ville ha vært å ha et barn inni seg, hvordan ammingen skulle vært f.eks, mens i tredje del har hun funnet Mannen. Han som krever og gir og som hun ikke vil miste, men kanskje kommer en 30 åring med trange innganger, og han vil ha det, mer enn han vil ha henne - muligens....
Jeg tar med et dikt fra første del:
"og så ser jeg henne, helten
i min historie, i speilet i garderoben,
det vakreste jeg har sett,
det buer seg overalt, jeg får lyst til å stryke
over magen, jeg stryker min egen,
tatoveringene hennes, hennamønster,
de blander seg med strekkmerkene
jeg kan noe om forbrenning
om hvor mange prosent huden utgjør på hver kroppsdel
jeg regner: 9 pluss 18 pluss 9 prosent
hu er 36 prosent tatovert
36 prosent forbrent
100 prosent rugged
hu er rask, snakker i telefonen,
bruker en arm til alt, wosh wosh, men helt ordentlig
og sier ja og ja og så ler hu og sier:
heller hengebrød enn vrengte anorakklommer ass,
mens hu ser på puppa sine i speilet:
vrengte anorakklommer for sho, men de har fora et menneske, de virker som faen
(…)
Ja seff, jeg er med ass, kid-en er hos faren sin i helga
(…)
han fyren får heller få en bj de neste dagene ass, jeg er så sår i pussyn atte hjælp, men jeg må sende han på voksing hvis jeg skal tea-bagge, jeg nekter å ta den hårete pungen hans i munnen min
jeg veit ikke om hu er sliten
jeg veit ikke om hu spiller
er det dette som må til for at vi skal klare oss i villmarka»
Jeg er ganske begeistret for denne utgivelsen. Jeg liker råheten og språket, selv om det finnes noen vendinger som jeg ikke skjønner. Jeg er kanskje for gammel?
Kommentarer
Legg inn en kommentar