Gå til hovedinnhold

Museet for andre verdenskrig i Gdansk - et helt fantastisk museum!

Vi reiste til Gdansk for en langhelg i midten av desember. Mine foreldre, Pål og jeg. Som vanlig når vi er ute på reisefot gjør vi ikke for mye grunnarbeid først, vi lar tilfeldigheter og dagsform avgjøre hva vi slenger oss med på, og det var derfor litt tilfeldig at vi dro innom dette helt utrolige bygget. 

Men vi fikk sjokk - må innrømme det. Vi trodde det var et vanlig museum,  men oppdaget fort at dette overgikk alt annet vi noengang har opplevd på noe museum i verden (ja, faktisk!) 

Vi betalte 30 kroner hver for å komme inn, da hadde vi tilgang til alle utstillingene. Vi fikk med oss GPS-styrte audioguider, og de var så nøyaktige at de beskrev hva slags utstilling/bilde/gjenstand man sto foran, med centimeters nøyaktighet, og lyden var veldig bra. Min far, som bruker høreapparat, hadde ingen problemer med å få med seg alt som ble sagt. 

Utstillingene har tre hoveddeler. Det begynner med første verdenskrig, og opptaken til andre verdenskrig. Så har vi selve krigen, jødeutryddelsen, med mye fokus på enkeltpersoner og deres fortellinger. Avslutningsvis kommer situasjonen etter andre verdenskrig.

Utstillingene var enorme - både med tanke på innhold og areal. Det er bygd opp ekte gater, før og etter bombing, og her finner du både kampfly, tanks, og jernbanevogner som ble brukt til å frake jøder til konsentrasjonsleire. Den første dagen brukte vi 5 timer på museet, men det var ikke nok, vi dro tilbake neste dag og ble inne i ca. 3 timer. Og neste gang vi skal til Gdansk skal vi ta turen innom.  Selv om vi hadde 365 dager og 10 timer hver dag, ville vi ikke har rukket over alt. Noe måtte bare skummes, og noe måtte vi bare gå forbi. 



På tur ned trappene til inngangen. Her måtte vi ta heis 14 meter ned, til minus 3. etasje der utstillingene starter. 












Hvis man bretter grisebildet riktig blir resultatet bildet under! 






Hvis Youtubelinken fremdeles virker kan du se en liten filmsnutt fra museet her:



Det har vært en del politiske uenigheter omkring museet,  noe av det kan du lese om i denne lenkene:

Kampen om et museum 

Etiketter:

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.
52 kommentarer
Les mer

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet
32 kommentarer
Les mer

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...
21 kommentarer
Les mer