Fantasy fra Nord-Norge Publisert i Altaposten 25. november 2009
Stryk det du er mest fornøyd med er et råd som blir gitt til mange forfattere. Det kan ikke være enkelt å følge dette rådet, og Tobiassen har i hvert fall ikke gjort det. Her er det for mye av det meste. Forfatteren er født i Honningsvåg, og har vært bosatt på Sørøya. Hun er utdannet lærer og bor nå i Evenes kommune. I Evigendt er hennes første roman.
Historien starter en lørdag morgen. Den fyllesyke og angrende alenemoren Oda ligger på sofaen hjemme på Liland. Sønnen Ask ser på Tv. Plutselig kommer en rosa drage flygende inn i stua. Ask og Oda blir invitert med på en reise til en annen dimensjon, til landet Evigendt. De blir med, og møter mange nye vesener, noen ganske lik det de er fortrolig med på jorden, andre helt nye. Ask og Oda må gjennom både fysiske og psykiske styrkeprøver.
Historien er skrevet på bokmål, men med enkelte dialektord og den har en utpreget muntlig stil. Teksten har mange digresjoner, og dårlig setningsoppbygging. Det gjør boka tung å lese. Jeg hadde bestemt meg for å lese denne boka med all mulig godvilje. Forfatteren er jo tross alt født i Finnmark! Etter femti sider måtte jeg ta en avgjørelse om kun å se på selve historien. Jeg klarte det ikke helt, til det var kommentarene og innspillene for påtrengende.
Det er gjennomgående for mange dårlige setninger. Det mener jeg forlaget burde ha oppdaget og gjort forfatteren oppmerksom på. Her er to eksempler:
”Jeg ville komme oss høyere opp, for å få best mulig oversikt”.
”Det gjorde det i alle fall lettere for meg å holde på oppmerksomheten hans, og han kunne se bakover på det som lå bak oss. Han sa at himmelen lå bak oss”.
Teksten har mye humor, og for altaværingene er det kanskje spesielt morsomt at hun nevner Finnmarksløpet:
”Med tauet til Miss Tail bundet til livet (som om hun skulle være en trekkhund i Finnmarksløpet), startet Helt umiddelbart turen ut i myra.
Forlaget skriver at Siri Fjellvang Tobiassen er Nord-Norges svar på J.K. Rowling. Det er hun ikke, selv om Tobiassen har vært kreativ og underfundig på mange områder.
Morsomme ordspill trenger man ikke lete lenge etter, og humoristiske kapitteloverskrifter finnes også, for eksempel kapittel 14 ” En hunndrages bekjennelser” – der jeg regner med at boka ”En hunndjevels bekjennelser” av Fay Weldon er hovedinspirasjonen.
Det er vanskelig å se hvem teksten er skrevet for. Forlaget sier at dette er en roman beregnet på lesere fra 10 år og oppover. Jeg er uenig. Det er ikke en voksenbok, til det er språket for barnslig og innholdet for umodent. Det er heller ikke en barnebok, språket er for vanskelig, og humoren for avansert. Det triste er at med en strengere redigering kunne dette blitt en god bok, for det er et spennende og troverdig univers forfatteren inviterer oss inn i.
Terningkast 3
Kommentarer
Legg inn en kommentar