Gå til hovedinnhold

Innlegg

Susanne Hætta : Utsi – Veien ut av det kriminelle livet : CalliidLagadus : 196 sider

Publisert i Altaposten  9. oktober 2015   Rått og brutalt ”Strålen treffer den åpne munnen . – Du har faen bare med å svelge! Mannen gurgler, harker, svelger den sure væsken. Munnen tvinges enda mer åpen. Han holdes nede i det iskalde myrhullet. Mer fyller munnen. Han hoster og brekker seg. Får knapt puste. Det renner ut, han roper. – Ja, ja, jeg skal fortelle det!” Denne biografien om Sven-Eirik Utsi fra Austertana starter med en ydmykende voldsepisode fra Utsis karriere som torpedo. Historien blir fortalt kronologisk, og leserne får en godt innblikk i en oppvekst som fremstår som helt jævlig. Sven-Eirik og den yngre broren vokste opp i et hjem der faren slo mora og sønnene, og der lokalsamfunnet og slekta kun grep inn når det var akutt. Det vil si når småguttene ble jagd ut om natta og alternativet var at de frøs i hjel hvis de ikke fikk komme inn til naboer og familie. Mora innledet et forhold til svigerbroren sin, og tok med seg sin yngste søn...

Janne S. Drangsholt : Ingrid Winters makeløse mismot : Tiden, 255 sider

Publisert i Altaposten 6. oktober 2015   Høy skrattefaktor Ingrid Winter er førsteamanuensis i litteraturvitenskap og sammen med advokatmannen Bjørnar har hun tre søte jenter. Ingrid har alt for mye å tenke på, og hun tar veldig dårlige avgjørelser når hjernen hennes er overarbeidet. Dette resulterer i at hun i en budrunde på drømmehuset byr en million over hva hun og Bjørnar var blitt enige om. De små grå blir jo ikke mindre belastet når man pådrar seg slike enorme kostnader og ting bare eskalerer. Hun er ikke særlig begeistret for jobben og arbeidsmiljøet heller. Hun syns de fleste i kollegiet er idioter, og hun klarer (eller vil ikke) skjule det. Hun har gjort seg så upopulær at hun står i fare for å bli omplassert til førskolelærerutdanningen. Så da ledelsen ber henne dra til St. Petersburg for å få i gang en samarbeidsavtale med universitet der, må hun bare reise. Flyturen østover blir et maretitt. Panikkanfallene står i kø og hun prøver å løse det med alkohol. N...

Laila Stien nominert til Bjørg Vik-prisen

Jeg lover - jeg skal ikke skrive mer om priser denne måneden, men akkurat nå oppdaget jeg at Laila Stien var nominert til den helt splitternye Bjørg Vik-prisen, og da måtte jeg skrive litt om det.  De andre nominerte er: Pedro Carmona-Alvarez, Ingvild H. Rishøy, Torgeir Rebolledo Pedersen og Ruth Lillegraven.  Vil du vite mer om prisen kan du trykke HER - og de tre setningene under har jeg klippet ut fra l itteraturgarasjens hjemmeside. "Bjørg Vik-prisen – Sparebanken Sør og Litteraturgarasjens forfatterstipend – deles ut for første gang på Porsgrunn bibliotek fredag 2. oktober kl. 17. Prisen er på kr 30.000,- og skal deles ut årlig i Porsgrunn. Prisvinneren får i tillegg en gave fra Porsgrund Porselænsfabrik." Dette bildet har INGENTING med teksten å gjøre - men jeg knipset det i en bakgate i Venezia og liker det så godt, og siden dette er min blogg så kan jeg gjøre akkurat hva jeg vil med bilder og tekst - hurra!

Gratulerer Siri!

Torsdag 17. september fikk Siri Pettersen Bokhandelens barne og ungdomstipend for 2015. Her er hva det står om stipendet på nettsidene til foreningen: " Stipendet er et samarbeid mellom Bokhandlerforeningen og Norske Barne- og ungdomsbokforfattere (NBU). Stipendet har som formål å utvikle forfatterskap og løfte de nye barnebøkene frem. Det er NBUs litterære råd som beslutter hvem som får stipendet, som er finansiert av Bokhandlerforeningens medlemmer. Stipendet er på 40 000 kroner. Stipendet ble første gang delt ut i 2001." Siri Pettersen har mange talenter, men jeg hadde ikke hørt om henne før jeg fikk tilsendt et ukorrigert forhåndseksemplar av Odinsbarn. Dette var juli 2013. Jeg leste boka på to dager, og skrev en euforisk anmeldelse som jeg dessverre ikke kunne få publisert før i september når boka ble publisert for alle  og ikke bare for spesielt utvalgte. Jeg elsket Odinsbarn - og etter at anmeldelsen ble trykket i Altaposten tok Siri kontakt med meg og takk...

Stig Sæterbakkens Minnepris 2015

Stig Sæterbakkens Minnepris for 2015 ble delt ut på Cappelen Damms høstfest. Datoen var 18. august, det var varmt, klamt og trivelig og juryleder Ane Nydal leste juryens begrunnelse foran et lydhørt publikum.  Trivelig og folksomt Ane leser begrunnelsen som du kan lese HER! Og vinneren ble: Tina Åmodt!!!! Her er lenken til min anmeldelse av Det blir aldri lyst her.  Juryen har fra 2014-2015 bestått av: Ane Nydal, Aasne Linnestå og meg. 

Tor Martin Leines Nordaas : Fire dager hos farmor – Fair forlag, 119 sider

Publisert i Altaposten 15. september 2015 Lune og småheftige dialoger Tor Martin Leines Nordaas deltok på nordnorske bokdager i Alta der han leste fra sin siste roman Fire dager hos farmor. Nordaas (1979) er fra Mosjøen og har gitt ut en novellesamling og en roman tidligere. ”Farmor har begynt å dramme tettere. Drinken i den rosa plastkoppen er en god skvett rausere enn før, og dama som er selvforsynt med såpass gammeldags skamvett at hun ugjerne drikker i dagslys, har det lettvint nå i juletida. Vinduet mørkner før tre, og Amundsen dukker fram fra skjulet bak søppelbøtta under vasken rundt fire. Han er udrøy og lett å lure utpå. Amundsen har lenge vært mannen i farmors liv, og det er kun polfareren som får lov til å gjøre henne litt lykkeligere.” Barnebarnet som er jegfortelleren i denne korte boka er hjemme hos far og farmor på juleferie. Faren bor i underetasjen og farmora bor i overetasjen. Faren og farmora trør ikke ned dørene hos hverandre, og passe sjusk...

Jo Nesbø : Mere blod : Aschehoug, 235 sider

Publisert i Altaposten 2. september 2015 Leiemorder på flukt i sjøsamisk bygd Mere blod er Nesbøs andre retrokrimbok. Den første, Rød Snø hørte jeg som lydbok, lest inn på engelsk av selveste Patti Smith. Boka i seg selv var ikke så storveis, men å høre Patti Smith hvese og nesten hamre ut teksten var en opplevelse i seg selv. Men for å være helt ærlig, jeg hadde ikke de helt store forhåpningene da jeg startet på Mere blod. Og akkurat derfor var det så fint å bli overrasket, for selv om det på typisk Nesbøsk vis finnes makabre innslag, så er denne boka nesten så mild som en augustbris. Vi er i Norge i 1977. Vår hovedperson kaller seg Ulf, er dopselger og hyret inn som leiemorder for en superkriminell og ond heroinsmugler som holder til i sentrum av Oslo. Smugleren går under kallenavnet fiskeren.   Ulf har tullet det til for seg. Han har mislyktes i et oppdrag og plutselig er fiskerens andre leiemordere på jakt etter ham. Ulf rømmer så langt bort han kom...