Alia Yunis : Å telle stjerner: Silke, 383 sider

Vellykket underholdningsroman - Publisert i Altaposten 25. februar 2010

Libanesiske Alia Yunis debuterer med denne overraskende gode underholdningsromanen der hovedpersonen er 85 år gamle Fatima. For tre år siden forlot hun ektemannen Ibrahim og flyttet fra Detroit til barnebarnet Amir i Los Angeles.

Allerede den første natta etter at Fatima flyttet til Los Angeles fikk hun besøk av Scheherazade, fortelleren fra Tusen og en natt, og når vi blir kjent med Fatima har hun allerede hatt besøk av henne 992 netter på rad. Fatima kjenner selvfølgelig eventyret om Scheherazade, så hun er overbevist om at hun har bare ni netter igjen å leve. Plutselig får hun det travelt, det er så mye å ordne med. Hun må blant annet lage ferdig masse mat, for gud forby at naboer og venner skal måtte spise dårlig mat i hennes begravelse.

Fatima har mange bekymringer, og den største av dem alle er hvem som skal arve huset hennes i Libanon. Selv har hun ikke vært der på 70 år, men nøkkelen til huset har hun tatt godt vare på.

En annen stor bekymring er at Amir ikke er gift. Nå som hun kun har dager igjen å leve setter hun alt inn på å finne en passende kone til han. Problemet er bare at Amir er homofil, og absolutt ikke interessert i en kvinnelig partner. Amir har forklart dette til bestemoren mange ganger, men Fatima nekter å høre.

Hvorfor hun flyttet fra Ibrahim har hun ikke fortalt noen, men mange av familiens hemmeligheter skal snart komme for en dag. Scheherazade er ikke bundet av tid og rom som oss dødelige, og hun reiser for å se hvordan Fatimas ti barn har det. På denne måten blir vi kjent med dem, og vi vet mye mer om livene deres enn moren noen gang kommer til å gjøre. Det hele er meget elegant utført, og når ni dager er gått kommer døden på besøk, men kanskje ikke på den måten vi tror.

I tiden etter 11. september 2001 var det å ha arabisk bakgrunn god nok grunn for å bli terrormistenkt, og noen av de morsomste episodene i romanen er all forviklingen som oppstår mellom FBI, Amir og bestemoren. Jeg lo høyt, lenge og mange ganger.

Jeg tror at det har gått litt fort i oversettelsesarbeidet, eventuelt i trykkeprosessen. Det er en del småfeil i teksten. Språklige finesser er det heller ikke mye av, men dette er ikke en type bok der du forventer de store språklige høydepunktene. Dette er en typisk underholdningsroman og bedre enn bøkene til den enormt populære Cecilia Samartin. Liker du hennes bøker, vil du nok like denne også.

Terningkast 4

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.

Les mer

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet

Les mer

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...

Les mer

Solgunn sitt

Søk i denne bloggen