Gå til hovedinnhold

En liten leseoppsummering januar 2010

Det har blitt lite blogging på meg de siste ukene, men bøker har jeg likevel lest. Først leste jeg Legen som visste for mye av Christer Mjåset. Det var en helt grei bok, kanskje litt for lang, men hvis jeg skulle ha dristet meg til terningkast ville det blitt en firer. Og så leste jeg en barnebok; Doktor Proktors Prompepulver av Jo Nesbø. Der fikk jeg skikkelig dårlig smak i munnen mens jeg leste, noe som selvfølgelig kan ha sammenheng med hva jeg gjorde på jobb på samme tid. Forklaring kommer nå: Jeg satt og registrerte og klassifiserte bøker om spisevegring, kroppsbilder og depresjoner, og så tok jeg tilfeldigvis med meg denne lille uskyldige boka med meg hjem, og der var absolutt alle slemme mennesker TYKKE. Og jo slemmere, jo tykkere! Det ble ganske ekkelt - faktisk. Nå føler jeg at dette høres ut som surmaget kritikk at noe som kanskje kan virke som bagateller, men for meg ødela det faktum at alle slemme mennesker var tykke - hele boka. Så akkurat der imponerte ikke multitalentet Jo Nesbø meg, selv om jeg har storkost meg med blant annet Hodejegerne, som jeg like kjempegodt, men det er jo en helt annen sak!

Kommentarer

  1. Hei Solgunn!

    Bestandig artig å lese dine bokanmeldelser :-)

    Har ikke prøvd meg på Doktor Proktor bøkene, og kommer ikke til å gjøre det :-)
    Lånte forresten "prompepulveret" som lydbok til min 10 åring, men hun hørte den ikke ferdig - hun likte den ikke. Hun er ellers en 10 åring med stor sans for det meste av bøker og er en storsluker av lydbøker. Det er veldig sjelden av hun ikke hører ferdig det jeg låner til henne.

    Nydelig hund du har :-)

    SvarSlett
  2. Vi leser Doktor Proktors prompepulver nå. Og da har 9-åringen min hørt den som høytlesning på skolen før. Både han og jeg ler masse. Truls og Trym og far Thrane er riktignok tykke, men jeg har ikke tenkt tykk = slem og irritert meg.

    SvarSlett
  3. Vibeke : Ja, hunden er nydelig - dette er et valpebilde, nå er han snart 4 år, og mye større, men like fin.

    Mettemor: Koblingen tykk = slem tror jeg kom fordi jeg satt neddynget i slik litteratur på jobb, og det kan godt hende at jeg overhodet ikke ville ha reagert hvis det ikke var for akkurat det.

    SvarSlett
  4. Sånne ting som hva som karakteriserer de slemme eller dumme er noe jeg ofte kan finne på å henge meg litt opp i selv. Særlig hvis det er tydelige gjengangertrekk, som her. Da jeg tok emnet manusbearbeiding og tekstpublisering på UiO i fjor, og vi snakket om barnebøker, var nettopp dette med å knytte egenskaper til "de slemme" et tema. Vekt og kroppsfasong er nok ting man burde være litt ekstra påpasselig med i nettopp denne sammenhengen, ville jeg tro. Det er jo ikke "bare en barnebok".

    Nydelig hund, må jeg også si, forresten :)

    SvarSlett
  5. Åååååå, fikk lyst til å kose med hunden. Glemte helt å lese om bøkene. Farlig søt sort sak.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...