Gå til hovedinnhold

Er det mulig?


De av dere som har fulgt bloggen min en stund husker kanskje at jeg var vilt og uhemmet begeistret for Døren av Magda Szabó? I høst ga Aschehoug ut Rådyret av samme forfatter, og jeg bestilte straks et anmeldereksemplar, og gledet meg til å lese. Men jeg kom aldri i gang med boka, jeg begynte på den flere ganger, leste noen sider før jeg la den bort. For en ukes tid siden bestemte jeg meg for at NÅ, ja akkurat NÅ skulle jeg lese akkurat Rådyret, og den skulle jeg lese ferdig. Men hva skjedde? Joda, etter å ha strevd meg gjennom 60 sider klarte jeg bare ikke mer. Det var så kjedelig at jeg gjorde noe jeg nesten aldri gjør - jeg bestemte meg for at jeg ikke giddet å bruke tid på å lese den ferdig. Så nå er Rådyret lagt vekk, og jeg tviler på om jeg noensinne kommer til å prøve å lese den igjen. Så dett var dett, men utrolig skuffende. 
Etiketter:

Kommentarer

  1. Sesselja10. februar 2010 kl. 18:05

    Takk for tipset. Jeg er også blant de som var begeistret for "Døren", men da bruker jeg i alle fall ikke penger på "Rådyret", men låner den kanskje på biblioteket istedet.

    SvarSlett
  2. Groskro10. februar 2010 kl. 18:19

    Det er så nedtur det, når en har forventninger til en bok også fenger den ikke i det hele tatt. Da er det like greit å legge den bort ja :-)

    SvarSlett
  3. Anonym11. februar 2010 kl. 09:15

    Jepp, jeg får si som Sesselja, Døren var fin - vi venter med Rådyret.

    SvarSlett
  4. Solgunn11. februar 2010 kl. 15:16

    Lurer på om det er noen der ute i bloggverdenen som har lest den og likt den?

    SvarSlett
  5. Anonym15. februar 2010 kl. 22:13

    Jeg la også denne fra meg på et tidspunkt, jeg kom aldri inn i handlingen (var veldig mange navn å holde rede på?), men har hatt en ambisjon om å ta den fram igjen og starte på nytt. Får nå se, da...

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.
52 kommentarer
Les mer

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet
32 kommentarer
Les mer

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...
21 kommentarer
Les mer