Gå til hovedinnhold

Kristin Marie Berstad : Ynde : Tiden, 130 sider



Kan det blir for mye sex? 
Publisert i Altaposten 22. februar 2010

Og svaret er ja! Kristin Marie Berstad (28), debuterte høsten 2008 med romanen Tvang som ble godt mottatt. I årets roman er det ballettdanseren Maria som er hovedpersonen. Hun har giftet seg med Stig, men det er en ren tilfeldighet, og hun tenker at han er veldig heldig som fikk henne. Hun spiller nemlig i en mye høyere divisjon enn han.

”Jeg er vakker, jeg har en unik skjønnhet. Stig vet at han har fått mer enn han kunne regne med.”

Stig har en kjedelig jobb, og egentlig er hele mannen fryktelig kjedelig, i hvert fall i følge Maria. Hun har lyst på sex hele tiden, men Stig må jobbe. Da passer det fint at Antonio, den italienske danseren som er på lån fra et etablissement i New York, ikke er så vanskelig å be.

Maria får danse Julie i høsten oppsetning av Romeo og Julie, og Antonio får rollen som Tybalt. Maria har kun et fokus i livet, og det er at hun selv skal ha det bra. Hun er hensynsløs i forhold til alle andre mennesker, og utnytter alle rundt seg. Handlingen utspiller seg i noen korte måneder før stykket skal settes opp.

Fordi Maria arbeider som danser og mye av handlingen foregår i ballettstudioet er fokuset kropp og utseende. Og selvfølgelig sex. Jeg ble egentlig litt sjokkert mens jeg leste boka. Ikke fordi det er så uvanlig at voksne menneskers seksualliv blir beskrevet i en roman, det er jo nesten obligatorisk. Men fordi det er så mye av alt, og fordi vi får det meste inn med teskje.

Romanen er intens og som skapt for å leses uten pause. Selv om helhetsinntrykket er godt syns jeg at historien blir for oppstykket. Det er mange kjappe skift i hendelser og situasjoner, og spesielt i begynnelsen av boken blir det rotete. Det trekker også ned at Marias antipati mot ektemannen og andre bipersoner, slik som bestevenninnen Line, blir for tydelig. Vi skjønner tegninga ganske tidlig, og denne overtydeligheten blir påtrengende og unødvendig.

Men språket er flott, med korte intense setninger som er med på å jage opp lesetempoet. God bok!

Terningkast 4
Etiketter:

Kommentarer

  1. Beatelill23. februar 2010 kl. 17:04

    Det var et flott innlegg om boka, Solgunn :) Jeg synes alltid at du har fine og nyanserte innlegg om bøkene du blogger om. Faktisk så mistet jeg ikke lysten på å lese denne boka, selv om du påpekte noen negative momenter.

    SvarSlett
  2. Solgunn23. februar 2010 kl. 23:05

    Tusen takk. Fint at du ikke mistet lysten på å lese boka, for den er god!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.
52 kommentarer
Les mer

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet
32 kommentarer
Les mer

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...
21 kommentarer
Les mer