Gå til hovedinnhold

Jørgen Gunnerud : Skje din vilje : Kolon, 306 sider



Den døde mannen på Altneset 


Publisert i Altaposten 10. november 2010

I sin tiende kriminalroman, den tredje fra Øksfjord (men Gunnerud kaller det for Korsfjord) er det et voldsomt driv.

På omslaget til boka står det at dette er en roman om en forbrytelse. Det er en kraftig underdrivelse. Det er ikke én forbrytelse vi vikles inn i, men mange. Faktisk viser det seg at vi står ovenfor en av de største kriminalsakene i Norges historie.

Det er mars, og tidligere lensmann i Korsfjord, Magnus Akselsen har vært fire uker på hytta på Altneset, med hunden Varg som eneste selskap. Midt på natta varsler Varg om at noe skjer på yttersiden, og da Akselsen går ut for å sjekke finner han en død mann i en trebåt. Det er tydelig at mannen er skutt. Akselsen varsler politiet i Hammerfest som ber ham holde vakt over liket. Men Akselsen sovner og våkner med et rykk av at Varg piper. Plutselig hører han et skudd, han springer mot lyden og finner Varg drept, og båten med liket er borte. Han reiser hjem til Korsfjord og får vite at niesen hans er savnet. Det er ikke ansatt noen ny lensmann etter ham, og  Akselsen må motvillig trekke i uniform igjen, og nå tar det av, med flere savnede personer og mye action.

Akselsen er dypt troende læstadianer, og han er samisk. I tillegg har han evner som mange forbinder med synske og helbredere. Dette gjør at han blir en veldig atypisk helt, og mer enn en gang må lensmannsbetjentene hans tre støttende til, for Akselsen tror ikke akkurat ondt om folk.

All handling er lagt til nærområdet. Noe ute på Stjernøya, noe i Øksfjord og i diverse små lokalsamfunn, mye i Alta, og spesielt Bossekop. Det er helt tydelig at Gunnerud har tilbrakt mye tid i Vest-Finnmark, og deler av boka må ha blitt skrevet så sent som denne våren. Han har nemlig fått med seg hvor uvanlig varmt vi hadde det 17. mai, og hvordan dagen ble feiret i Korsfjord. Alta sitt nye store kjøpesenter er nevnt mange ganger, det samme er journalistikken til Altaposten som ikke bestandig holder seg innenfor det lensmannsetaten skulle ønske.

Selv om det aller meste er bra er det likevel noe jeg må nevne. Dette er den tredje boka der handlingen er konsentrert om Korsfjord, og fordi jeg leste de første bøkene for noen år siden, hadde jeg glemt hvorfor Akselsen sluttet som lensmann, og andre viktige hendelser som har betydning for hvordan vi oppfatter lensmannen i denne tredje boken. Så en litt finurlig vri der en del av Akselsens fortid hadde blitt nøstet opp, hadde ikke vært å forakte. Noe annet som trekker litt ned er at Gunnerud ikke er konsekvent i bruken av dialekt i dialogene. Det blir feil når bare de friskeste utsagnene er på dialekt, mens resten av dialogene er på bokmål. Det kan hende det er unødig pirkete, ja vel, men som innfødt altaværing så skjærer det i øynene når dialekt og bokmål blir blandet i samme setning. Men jeg må bare si at dette irriterte meg litt til å begynne med, etter relativt kort tid glemte jeg alt som hadde med surmaget kritikk å gjøre, og bare levde meg inn i historien.

Gunnerud vet hvordan han skal bygge opp en fortelling, og det er til tider ulidelig spennende. Jeg måtte ta noen pauser på slutten av boka, det ble nesten litt for mye av det gode. Det at
en Rivertonprisvinner har lagt sin elsk på Alta og Loppa er fint, selv om det er uhyggelige ting han tar opp. I går kveld kjørte jeg forbi Nielsenkaia og tenkte på hva jeg hadde lest om akkurat den plassen. Det gikk kaldt nedover ryggen på meg og jeg har en mistanke om at enkelte deler av Bossekop for all fremtid vil ha noe skummelt over seg.

Terningkast 5

Kommentarer

  1. Flott anmeldelse, Solgunn. Masse lykke til i morgen med bokbadet! Denne skal jeg legge inn på ønskelista mi til jul :)

    SvarSlett
  2. Så bra! denne havner absolutt på skal lese listen. Skal anbefale den for mannen min og, det hørtes ut til å være perfekt for han - Men vi nok ta bøkene i rette rekkefølge - Hr jeg rett hvis jeg tror det blir:
    Djevelen er en løgner og så Høstjakt?

    SvarSlett
  3. Den riktige rekkefølgen er:

    Raimond Isaksens utgang
    Djevelen er en løgner
    Skje din vilje

    I Høstjatkt er det Knut Moen som er etterforsker, det er han forsåvidt i den første boka i "Vest-Finnmark trilogien" også - men dette er altså riktig rekkefølge.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Ingvild H. Rishøi : Stargate – en julefortelling : Gyldendal : 144 sider

Publisert i Altaposten 29. november 2021 Pikene med nålestikkene        Det er 10 år gamle Ronja som har fortellerstemmen i denne uforglemmelige julefortellingen.  Ronja  bor sammen med den 16 år  gamle storesøsteren   Melis sa og  den alkoholiserte  faren.  Til tross for at det er mye kjærlighet innad i familien bruker faren det meste av sin oppmerksomhet, sine penger og sin tid på  puben Stargate på Grønland.    Jentene spiser  H avrefras  med melk til de fleste måltidene, og det e r  Melissa som ringer til  farens kreditorer og lyver for å dekke over for ham. Ronja er full av håp om at faren en dag skal få seg en jobb, betale regninger, være sammen med dem, lage mat, og være en de kan stole på . Ronja drømmer om hytteturer der faren låser døra om kvelden og sier «i kveld skal ingen ut». Storesøster  Melissa har gitt opp håpet.      Jentene er livredde for barnevernet, både fordi de kjenner barn som er blitt henta på skolen og som de aldri har sett igjen, men også fordi de bodde på

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.