Gå til hovedinnhold

Erlend Loe : Fvonk - Lydbok, 4 timer og 42 minutt



Må man så må man

Ja, med det mener jeg at må man følge med på hva som foregår i norsk litteratur, så må man, og det er ikke alltid med de største forventningene jeg tar fatt på nye oppdrag. Erlend Loes bøker kan jeg bare kose meg med i lydbokform, og bare hvis han selv leser (tror jeg), og derfor hørte jeg Fvonk som lydbok.

Historien er som følger: En rar og ensom mann som heter Fvonk får besøk fra de øverste myndighetene i Norge. De ønsker at han skal leie ut hyblene sine til en av landets mest omtalte menn. Fvonk sier ja, og oppdager til sin forskrekkelse at det er selveste statsministeren, han Jens som har flyttet inn på hybelen. Jens og Fvonk blir bestevenner, ja de blander til og med blod og så drar de på turer sammen og snakker om alt mellom  himmel og jord.

Grei nok - jeg humret noen ganger, men ikke mer enn det.

Kommentarer

  1. Bøkene til Erlend Loe er litt snåle, på en artig måte :-)

    SvarSlett
  2. Jeg er helt enig med Groskro :-) Men han er da fornøyelig og!

    SvarSlett
  3. Sånn midt på treet artig :-)

    SvarSlett
  4. , men ikke hvis han leser selv.
    Her er vi helt motsatt. Jeg kan bare lese Erlend Loe bøker i papirform og hvis jeg gjør mitt ypperste for å glemme hvordan han hørtes ut i Doppler -)

    Tore Renberg derimot for lese egne bøker. Og over til noe helt annet, og nå har jeg lånt den sjokkvovete Ragdeboka - da jeg så det var Gisken som leste var slaget tapt!

    SvarSlett
  5. Det er godt vi er forskjellig! Er min beskjedne kommentar til dette!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.

E L James : Fifty shades – Fanget, Gyldendal, 555 sider

Moderne legeroman - Publisert i Altaposten 2 4. september 2012 Det skal godt gjøres å finne litteraturinteresserte mennesker som ikke har hørt om den første boka i mykpornotrilogien til den engelske forfatteren Erika Leonard, nemlig Fifty Shades of Grey, eller Fanget som forlaget har døpt den på norsk. Bokbloggere, journalister, og enkelte kritikere har overgått hverandre i spydige kommentarer og blodig slakt av boka. Fanget var i utgangspunktet skrevet som en fan fiction av vampyrserien Twilight, og jeg hørte til de som lot seg begeistre av historien om Bella og vampyren Edvard. Likevel var jeg skeptisk til Fanget, en bok som hadde skapt så sterke reaksjoner at enkelte miljøer i Storbritannia forlangte at boka skulle brennes. Boka handler om den tjueto år gamle litteraturstudenten Anastasia og hennes første store forelskelse og senere seksuelle erfaringer med den fem år eldre industrimagnaten Christian. Anastasia er en nærmest ukysset ung kvinne som...

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet