Gå til hovedinnhold

Aina Basso : Inn i elden, Samlaget, 220 sider


Historisk ungdomsroman fra Finnmark - publisert i Altaposten 2. mars 2012

Hekser, djevler og uskyld fra vår fortid

”Mi oppgåve er å finne djevelens disiplar og straffe dei, seier han. – Og forhindre at andre lèt seg lokke til same ugudelegdom”.
Aina Basso, som onsdag var med og åpnet Finnmark internasjonale litteraturfestival, tar oss  tilbake til en tid da svovellukta lå tung over Øst-Finnmark, en tid da enhver fiende og uvenn var livsfarlig, bokstavlig talt. Hun tar oss med til et Øst-Finnmark der kvinner og barn ble brent levende på bål, mens sambygdinger sto rundt og så på og håpet at ingen ville beskylde dem eller noen de var glad i for hekseri eller trolldom. Hun tar oss med til Vardø i årene 1621 og 1622.
Vi følger to unge jenters liv. Først blir vi kjent med Dorothe, en ung jente fra København som blir giftet bort til futen i Øst-Finnmark. Dorothe har levd et beskyttet liv som rikmannsdatter, men familien sliter  økonomisk og hun har ikke noe annet valg enn å gifte seg med den velstående futen. Hun blir med ham nordover til Vardø, og vi får et innblikk i reisen nordover, og hvordan hennes første år bosatt i Finnmark fortonte seg. 
Elen bor på fastlandet der hun kan se over til Vardø. Moren har fått kallenavnet Kloke Marja, og mange oppsøker henne. Moren er kjent for å ha åpent hus, både for de som trenger en varm kvinne å sove med, og for de som trenger gode råd for alt mellom himmel og jord. Maja kan stoppe blod, og hun lærer denne kunsten bort til datteren. Det skal begge komme til å angre bittert på.
Dorothe og Elen veksler på å ha fortellerstemmen i korte kapitler, og sakte men sikkert blir skjebnen til disse jentene meislet ut.
Basso har et nydelig språk, det er full av poesi og vare stemninger. Det blir en skarp kontrast til den ufattelige ondskapen mange av kvinnene i Finnmark måtte bøte med livet i møte med.
Inn i elden er blitt en sterk fortelling, der spesielt Elens historie biter seg fast og ikke er så lett å riste av seg.  Boka er basert på virkelige hendelser, og det er til og med tatt med utdrag av svarteboka og enkelte spådomsfraser.
Aina Basso (1979)  er utdannet historiker og hun debuterte i 2008 med ungdomsromanen Ingen må vite. Dette er hennes tredje roman, alle er skrevet på nynorsk og utgitt av Samlaget.
Terningkast 5

Kommentarer

  1. Jeg har lest Aina Bassos første to bøker, og de er kjempefint skrevet, språket hennes er nydelig :-)

    Ser ut som du har hatt fine dager på Litteraturfestivalen!! :-)

    SvarSlett
  2. Ja, Aina Basso har et nydelig språk! Finnmark internasjonale litteraturfestival var super! Regner med at du kommer nordover om to år! Du kan bo hos meg :-)

    SvarSlett
  3. Solgunn, det tar jeg som en invitasjon! Jeg kommer i 2013. Og jeg som aldri har vært lengre nord enn til Frosta før!!

    :-)

    SvarSlett
  4. Forresten i 2014..., jeg tror det 2011 enda... :-)

    SvarSlett
  5. Flott - gleder meg allerede!

    SvarSlett
  6. Hei! Jeg er inne her og snoker eter gode bøker jeg kan anbefale elever. Denne virker lovende, tror jeg må lese den selv også:-) Har du noen gode tips til fengende bøker på nynorsk? Det er så flott når elevene blir oppslukt og glemmer at de leser nynorsk - får bort fordommene :-)
    Hilsen Karin

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.

E L James : Fifty shades – Fanget, Gyldendal, 555 sider

Moderne legeroman - Publisert i Altaposten 2 4. september 2012 Det skal godt gjøres å finne litteraturinteresserte mennesker som ikke har hørt om den første boka i mykpornotrilogien til den engelske forfatteren Erika Leonard, nemlig Fifty Shades of Grey, eller Fanget som forlaget har døpt den på norsk. Bokbloggere, journalister, og enkelte kritikere har overgått hverandre i spydige kommentarer og blodig slakt av boka. Fanget var i utgangspunktet skrevet som en fan fiction av vampyrserien Twilight, og jeg hørte til de som lot seg begeistre av historien om Bella og vampyren Edvard. Likevel var jeg skeptisk til Fanget, en bok som hadde skapt så sterke reaksjoner at enkelte miljøer i Storbritannia forlangte at boka skulle brennes. Boka handler om den tjueto år gamle litteraturstudenten Anastasia og hennes første store forelskelse og senere seksuelle erfaringer med den fem år eldre industrimagnaten Christian. Anastasia er en nærmest ukysset ung kvinne som...

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...