Gå til hovedinnhold

Rachel Simon : Historien om Vakre Jente : Silke forlag, 351 sider



Vakker fortelling - Publisert i Altaposten 27. april 2012

Rachel Simon (1959) er en amerikansk forfatter og foredragsholder som har skrevet en rekke bøker. Simon ser det som sin oppgave å vekke leserens oppmerksomhet om urettferdighet og skjulte mekanismer som alle burde kjenne til. I denne romanen tar hun blant annet utgangspunkt i forholdene for psykisk utviklingshemmede i USA slik de var i 1960 og 1970 årene.
Enken Martha Zimmer bor alene på en gård i Pennsylvania. En høstkveld i 1968 banker det på døra hennes. På yttersiden står det to mennesker. En mørk mann og en vakker ung kvinne. Martha inviterer dem inn og går på kjøkkenet for å hente noe varmt å drikke til dem. Da hun kommer tilbake ser hun at de har et nyfødt barn med seg. Verken mannen eller kvinnen snakker, men det er tydelig at det er kvinnens barn. Martha gir dem varme klær og mens de kler på seg kommer et bil opp mot huset, noe som vekker redsel hos paret. Mannen klarer å rømme, kvinnen blir fraktet bort, men uten babyen. Før kvinnen blir ført bort visker hun til Martha; gjem henne.
Dette er starten på førti års historie som vi får servert i kapitler som hele tiden veksler mellom Martha og barnet, den vakre kvinnen som heter Lynnie og mannen som heter Homan.
Det viser seg at Homan er født døv og i USA på 1960-tallet var det det samme som at du var mindre verdt, og døve ble ofte plassert på digre institusjoner uten oppfølging. Lynnie er  psykisk utviklingshemmet i en eller annen grad, og familien plasserte henne på institusjon da hun var liten. Der mistet hun det lille språket hun hadde. Lynnie og Homan bodde på en diger institusjon med over 5000 andre beboere der mobbing og overgrep var dagligdags. Det unge paret klarte å rømme, men det gikk ikke mange dagene før de ble funnet. Livredd for at også barnet må vokse opp på en institusjon gir de barnet til Martha. 
Selve historien er vakker, men det mangler en god del på utførelsen for at dette skal bli en god bok. Språket virker hult, men om det er forfatter eller oversetter som kan lastes kan jeg ikke svare på. Logiske brister finnes det også, og enkelte magiske elementer er det også. Slutten er for sukkersøt og lite troverdig. Leser du kun med hjertet vil nok denne boka likevel kunne sette ganske dype spor.

Terningkast 3

Kommentarer

  1. Hel enig, Solgunn! I utgangspunktet en sterk historie, men gjennomføringen kunne absolut vært bedre.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam