Gå til hovedinnhold

Andrea Levy : En sang om lengsel - 347 sider




Etter at jeg hørte Noen kjenner mitt navn av fikk jeg et sug, ja, jeg kaller det det, etter bøker fra slavetiden. Jeg søkte rundt på nettet og så en strålende anmeldelse fra Dagbladets Cathrine Krøger. Vi er ikke alltid enige i vurderingene, men noen ganger klaffer det likevel og jeg valgte å stole på henne.

Romanen starter med et forord der redaktøren og forleggeren forteller at det er hans mor historie som skal fortelles. Og så begynner historien der den gamle kvinnen forteller om hvordan livet til slavene og slavejenta July fortonte seg på Jamaica i første halvdel av 1800-tallet.

Fortellerstemmen henvender seg ofte til leseren, og tar med seg hendelser og begivenheter i fortellerens nåtid.

 ”Å, leser, forestill deg min forbauselse da jeg kom over et essay trykt i det ærverdeige bindet og ført in pennen av ingen annen enn kona til baptistprestemannen, den helgenaktige, eiegode Jane Kinsman!”


Boka er god, underholdende og selvfølgelig trist, det er jo tross alt slaveri og menneskehandel som er tema her. Men den er ikke like god som Noen kjenner mitt navn av Lauren Hill.
Etiketter:

Kommentarer

  1. Rose-maries litteratur- og filmblogg15. august 2012 kl. 10:13

    Så morsomt at du har omtalt denne boka! Den er en av mine neste bøker jeg skal lese. ;-)

    SvarSlett
  2. Solgunn15. august 2012 kl. 12:02

    Gleder meg til å se hva du mener om boka - den har jo en ganske spesiell stil.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.
52 kommentarer
Les mer

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet
32 kommentarer
Les mer

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...
21 kommentarer
Les mer