Gå til hovedinnhold

Deborah Harkness : Nattens skygge : Pax forlag, 661 sider






Stor nedtur

Jeg leste første boka i denne planlagte trilogien og jeg elsket den! Her er anmeldelsen. Pax forlag sine hjemmesider har hatt besøk av meg en gang i uka det siste halve året, jeg har lett etter utgivelsesdato på oppfølgeren.

Men så en dag var ventetiden over og boka var kommet i hus, til og med med en blurb fra meg på omslaget. Men, dette må jo være beviset på at blurber er hyggelig, men ingen kan noensinne ta fra meg min integritet (ingen har prøvd heller!!!), og jeg må erklære at jeg er skuffet over bok 2.

Diana og Matthew reiser tilbake i tid til Oxford 1590. Diana må finne noen som kan lære henne å bruke de magiske kreftene sine og Matthew blir jo med. Men så kommer de altså rett inn i den perioden da heksebrenningen og hekseprosessene pågår som verst i Europa og jamen meg forandrer ikke Matthew seg også. 

De tidsreisende omgås for det meste mennesker som vi kjenner fra historiebøkene og de blander seg inn i historiske hendelser og endrer nåtiden.

Jeg kjedet meg så gruelig! De første 250 sidene var så kjedelig at jeg tenkte jeg skulle fått betalt for det her. Men så tok det seg litt opp, og jeg klarte  fullføre med verdighet. Skulle jeg ha trillet terning må det ha blitt en 3er, ikke mer og ikke mindre, men likevel ser jeg frem til bok 3. Ikke med like stor glede og spenning som jeg ventet på bok 2 med - men dog. Jeg er fremdeles i folden!

Kommentarer

  1. Å så synd... Jeg har også gledet meg veldig til denne og har den nå liggende på vent til romjulskos. Håper likevel jeg ikke blir så skuffet som deg da..Elsket nr 1 jeg også.:)

    SvarSlett
  2. Æsj, så synd. Hadde også sett frem til denne, men den rykker ikke frem i lesekøen for å si det sånn.

    SvarSlett
  3. Ja - det var synd. En kollega av meg som også likte første bok veldig godt sluttet å lese midt i boka. Den er tam på en måte. Ganske uten glød.

    SvarSlett
  4. Noen ganger det det greit å få slike forhåndsomtaler som skrur forventningene ned. Jeg er ferdig med boka og likte . Det kommer vel en omtale i morra, skal starte å skrive den nå.
    Takk.:)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...