Gå til hovedinnhold

Erlend Loe : Vareopptelling : Cappelen Damm, 136 sider

Lettlest og fornøyelig


Jeg hadde ikke lest mange setningene i Vareopptelling før jeg fikk en mistanke om at Erlend Loe er en utypisk mann. Han multitasker, i alle fall mistenker jeg han for å ha bedrevet med multitasking under skriving av denne boka. Hvorfor, lurer du kanskje på og svaret er forfatterens sterke interesse for melk. Det er bare noen uker siden jeg leste Erlend Loes Rumpemelk fra Afrika som handler om Marko som reiser til Afrika for å lete etter rumpemelk. Og i denne boka har hovedpersonen en særlig omsorg for pinnsvin, og hun har hørt at pinnsvin er laktoseintolerant, så hun mater pinnsvinene med soyamelk. Men da lurer jeg på om jeg kanskje må opplyse om at soyamelk virkelig ikke er bra - ikke hvis du har stoffskifteproblemer, og det vet man vel ikke sikkert at pinnsvinene er forskånet fra. Min hypotese om multitasking går ut på at Elend Loe skrev Rumpemelkboka og Vareopptelling samtidig.

Vareopptelling handler om Nina Faber, en aldrende og alkoholisert poet som etter mange år i utlendighet har fått utgitt diktsamlingen Bosboros. Du kan jo kanskje gjette hvor hun har bodd? Nina skriver tett opp til eget liv, og besøker biblioteket ofte for å se om bøkene hennes står i hylla. Den dagen  Bosboros utgis er Nina spent på kritikkene og hun skal lese diktene sine på en bokhandel, noe hun ser frem til. Men så kommer det dårlige nyheter. Diktsamlingen blir anmeldt, men kritikerne er ikke begeistret. Så får hun beskjed om at bokhandelen skal ha vareopptelling og dessverre må se seg nødt til å avlyse diktopplesningen hennes.

Nå blir Nina sint, hun føler seg tråkket på og misforstått og det får konsekvenser, fatale konsekvenser.

I Mikael Niemis siste bok, Fallvann beskriver han et situasjon der en middelaldrende kvinne utnytter en døende ung mann på ganske så brutalt vis - og det ser ut som om det kanskje ligger i tiden å beskrive seksuelle overgrep mot blodfylte men akk så bevisstløse unge menn, for Nina Faber klarer heller ikke å holde seg vekk når anledningen byr seg.


Boka er lettlest, fornøyelig, godt skrevet, og harselerer med hele den litterære sfæren, og ikke bare kritikere. Før Vareopptelling kom i handelen gikk diskusjonene ganske høyt; Loe tar et oppgjør med kritikerne i sin nye bok var gjennomgangstemaet, og jeg tenker at nakkemusklene skal være bra slitne etter å ha stirret åresvis inn i egen navle hvis det er det som blir stående etter å ha lest denne.



Kommentarer

  1. Jeg har denne hjemme og skal snart lese den, men omtalen ditt førte meg til de linkene du hadde presentert og siden jeg også går på Levaxin leste jeg med interesse. Og her lærte jeg mye nytt. Jeg drikker laktoseredusert melk, tidligere drakk jeg soya, men har sluttet med det. Men jeg spiser masse av de grønnsakene som er nevnt. Jeg tror jeg må ta en alvorlig titt på hva jeg spiser. Jeg har i tillegg en del mat intoleranser og allergier, så jeg har det aller best når jeg slanker meg og går på pulver. Plutselig er magen helt fin :-)

    SvarSlett
  2. Hmm, og noe av det verste er at det er få leger som kjenner til hvor problematisk soya og enkelte av disse grønnsakene er for stoffskiftet. Så jeg prøver å lenke der jeg finner det naturlig :-)

    SvarSlett
  3. Veldig fin omtale. Skal lese boka, og ho ligg faktisk på stovebordet akkurat no, men den skal med til Oslo om ein time :( Det du har skrive om lågt stoffskifte visste eg ikkje. Eg er født med det og går på medisiner sjølv, men har aldri drukke soyamjølk og er heller ikkje veldig begeistra for blomkål og brokkoli, og peanøtter er eg allergisk mot, så det held eg meg unna uansett. Det einaste eg faktisk et av det er pærer, og det er ein sjeldan gong, så eg trur ikkje det skal by på nokre problem. Har heller aldri hatt problem med vekta, så eg ser på meg sjølv som heldig når det gjelder dette, men det kan vere greit å vite til seinare. Det viktigaste er kanskje å rett og slett ete sunn, men vanleg mat :)

    SvarSlett
  4. May Lene : Takk skal du ha og god tur til Oslo :-)

    SvarSlett
  5. Hehe, ikkje eg som skal til Oslo, men mor og boka :) Eg skal vere heime på skulen ;) Sikkert litt forvirrande kommentar...

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet

Å våkne seksuelt når man er 79 år gammel

Elfriede Vavrik : Nakenbadestrand : Juritzen forlag, 233 sider  Ps: omtalen inneholder (for noen) støtende ord og uttrykk - les videre på eget ansvar. Nakenbadestrand er den selvbiografiske romanen Elfriede Vavrik skrev i 2010 etter at hun hadde opplevd store forandringer i livet. 79 år gammel er hun deprimert og ensom og hun får ikke sove uten at hun tilfredstiller seg selv. Hun har ikke det helt store arsenalet av hjelpemidler og bruker et avtagbart håndtak, hvordan hun får dette til må du nesten lese boka for å få svar på. På grunn av problemene med søvnen oppsøker hun en lege og spør etter sovemedisin, hun forteller også at det eneste som får henne til å sove er en orgasme, og da oppfordrer legen henne til å skaffe seg en mann hun kan "bedrive kjønnslig omgang med". Tanken har vært fjern for henne, hun har ikke hatt sex med andre enn seg selv i mer enn 40 år og dessuten er hun jo eldgammel. Men oppmuntret av legen setter hun inn en annonse der hun søker etter ...