Adam Johnson : Barnehjemsbestyrerens sønn : Gyldendal, 500 sider

Publisert i Altaposten 1. august 2013

Anbefales uten forbehold!

”Når man putter foten ned i en støvel som er seig av gamle tær, bruker man den samme metoden som når man slår opp en luke til en tunnel i den demilitariserte sonen, eller kidnapper en fremmed på en strand i Japan: Man bare puster dypt og gjør det.”

Tatoverte fiskere

Det er hovedpersonen, Pak Jun Do som forteller oss dette. Han vokser opp på et barnehjem i Nord-Korea, og som ung mann havner han i militæret. Der blir han blant annet ekspert på kamp i mørket. Han lærer seg å tyde radiosignaler og blir utstasjonert på en fiskebåt. Pak Jun Do er ikke gift, og for å være fisker må man være gift. Det må være noen hjemme som tar straffen hvis fristelsen til å forsvinne blir for stor. Alle fiskerne har brystet dekket av en tatovering av ektefellen. Fiskebåten til Pak Jun Do blir bordet av den amerikanske marinen og det at Pak Jun Do ikke har tatovering gjør situasjonen vanskelig. Skipperen bestemmer derfor at han skal tatovere Pak Jun Do selv. På brystet får han en tatovering av den vakreste kvinnen i Nord-Korea, skuespillerinnen Sun Moon. Sun Moon er gift med kommandør Ga, den militære lederen for Nord-Koreas fengsler, gullbeltevinner i Taekwondo, og mannen som renset hæren for alle homofile.

Nord-Korea yter nødhjelp

Vi følger Pak gjennom mange år, og det som beskrives er så rystende og så fjernt fra hverdagen i vesten at jeg lenge var overbevist om at forfatteren diktet fritt. Men jeg ble nysgjerrig og begynte å sjekke kilder, og jeg ble overrasket da jeg skjønte at hverdagslivet i Nord-Korea er så jævlig og så overvåket som det beskrives. Visste du at det var høytalene i hver boenhet i Nord-Korea? Der myndighetene hele dagen kjører på med propaganda om det fattige Sør-Korea og hvor grusomt amerikanske borgerne har det? Men heldigvis sender Nord-Korea nødhjelp med mat slik at innbyggerne i USA og Sør-Korea skal slippe å sulte.

Lærerik skjønnlitteratur

Barnehjemsbestyrerens sønn ble vinner av Pulitzerprisen for skjønnlitteratur 2013, og den har alt jeg ønsker meg av en bok. Den er lærerik, spennende og uforutsigbar. Jeg anbefaler uten forbehold, til kvinner og menn, til gammel og ung – ja til alle som elsker gode bøker.

Adam Johnson bor i San Francisco og underviser ved Stanford University. Dette er hans fjerde roman, men den første som er oversatt til norsk.

Terningkast 6

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.

Les mer

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet

Les mer

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...

Les mer

Solgunn sitt

Søk i denne bloggen