Gå til hovedinnhold

Dagstur til Kautokeino og mange bilder fra Juhls

Forrige helg fikk vi besøk av et vennpar som aldri hadde vært i Finnmark før. Det ble ytret et sterkt ønske om å besøke Kautokeino, og vi var fornøyd med det. Det er 13 mil mellom Alta og Kautokeino, og fine veier, litt mye rein i perioder, så man må være foriktig på gasspedalen, men fin natur er jeg alltid glad for å vise frem. Vi brukte litt tid på Juhls sølvsmie i Kautokeino, og HER kan du lese litt mer om den.




Vi fant gullegget - Juhls sølvsmie i Kautokeino


Regine Juhls har arbeidet med denne veggen i mange år - og det er svært og vakkert og veldig spesielt.




Her jobbes det blant turister og ansatte.

Det selges lokal, nasjonal og internasjonal kunst i de flotte lokalene. 



Afghanistan, Iran eller kanskje Tyrkia? Nei, det er Juhls i Kautokeino. 





Jeg oppfordrer alle til å ta en tur innom. 

På hjemveien stoppet vi på Suolovopmi fjellstue og spiste røye. Det var nydelig mat og kortreist. Fisken er fanget i vannene ved fjellstua. Har du ikke vært der heller så ta deg en tur. Anbefales - god stemning og Suolovopmi fjellstue en av mine favorittfjellstuer i Finnmark.

Etiketter:

Kommentarer

  1. Tine29. august 2013 kl. 22:16

    Flotte bilder! Tanken på å "stikke innom" i Kautokeino fikk meg til å smile, men Juhls sølvsmie har utsalg i Bergen, så de kjenner jeg til :)

    SvarSlett
  2. Groskro30. august 2013 kl. 17:52

    Så fine bilder!! Dine "reisebrev" om det er lange eller korte turer er så fine Solgunn :)

    SvarSlett
  3. Solgunn7. september 2013 kl. 14:46

    Tine : Ja, de har jo et lokalkontor i Bergen også, men hovedkontoret er i Kautokeino. :-)

    Groskro: Tusen hjertelig takk :-)

    SvarSlett
  4. Tonje22. oktober 2014 kl. 11:50

    Var innom der i sommer :) Utrolig fin plass! ;D

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.
52 kommentarer
Les mer

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet
32 kommentarer
Les mer

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...
21 kommentarer
Les mer