Gå til hovedinnhold

David Ebershoff : Den danske piken : 366 sider, Schibsted forlag



Interessant og fascinerende

David Ebershoff har skrevet om den første mannen i verden som gjennomgikk en kjønnsskifteoperasjon. Romanen tar utgangspunkt i den danske malerens Einar Wegeners  (f.1882) liv, men forfatteren har tatt seg skjønnlitterære friheter. Dette er ikke en biografi.

I romanen opplever vi at Einar og hans amerikanske kone, Greta har en lykkelig og kunstnerisk fruktbart liv. Einar er berømt, Greta sliter mer, men de har det bra sammen. Så trenger Greta en kvinnelig modell og ber Einar ta på seg en kjole. Etter det blir ingenting det samme. Einar skifter personlighet når han kler på seg kvinneklær, og han kaller seg for Lili. Det er ikke i Gretas tanker å nekte Einar å kle seg som kvinne, og i perioder maser hun på ham for at han skal bli Lili. Det er nemlig gjennom Lili at hennes kunstneriske talent får vinger (for å si det litt blødmefylt.) Når Einar blir Lili og når Lili blir Einar så husker ikke de hva den andre sa og gjorde, og for Einar er det som å ha en helt annen person inni kroppen sin.

I København rundt 1925 var det ikke vanlig å se menn kledd som kvinner, og hemmeligheten om hvem Lili egentlig var holdt både Einar og Greta tett om.

I løpet av romanen utvikler og forandret forholdet mellom Greta og Einar seg, og begge to viste imponerende stayerevne og styrke.

Historien er veldig interessant og fascinerende, og boka er godt skrevet, selv om det er en del slurvfeil i teksten. En runde til i vaskemaskinen hadde ikke vært dumt, og skal boka i pocket håper jeg forlaget tar den ekstra runden.


 Dette maleriet er malt av Einar Wegener i 1916, og plakater kan kjøpes her. 


Kommentarer

  1. Dette er et tema jeg aldri har lest om, og boken høres jo ut som den er interessant. Takk for fin omtale!

    SvarSlett
  2. Ahh, akkurat som han
    i Orange/Black -))

    Må innrømme at jeg er immun mot emnet og også sjokkeffekten av avartsproblemer i gamle dager. Det er Esther Pirellis skyld. Høyt utdannede kjønnsforvirrede - er vi alle, har jeg nå latt meg overbevise om, noe med badevannet på femtitallet. Det finner derimot andre høyt forstryrrende ting med Pirelli, så du det på firestjernes middag, de to doene, ved siden av hverandre, slik at kjærestepar kunne sitte på do sammen?
    (, akk, fordommene har bare fått en annen farge, og jeg sitter her og spammer kommentarfelt fordi jeg er lei av å skrive blogginnlegg om connelly, vil heller lese enn å skrive.)

    SvarSlett
  3. flott omtale :) har hatt denne boken stående ulest i hyllen en stund, men sikkert ikkje stort mykje lengre :)

    SvarSlett
  4. Tine : Tusen takk :-)

    Ingalill : Hmm, akkurat som han. Så ikke det programmet med dobbeltdoene, og sånn rent personlig så er det vel greit å kunne gå på do alene? For et press, vi har dobbeldo, så må vi gå sammen. Næhh. Fortsett med spammingen du, det er fornøyelig.

    Mary : Takk, og har du boka i hylla er du kommet et langt stykke på veien mot lesning. Selv om jeg også har hatt mitt eksemplar stående i månedsvis.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...