Gå til hovedinnhold

Finnmarksløpet 2014




Jeg elsker Finnmarksløpet. Stemningen før start er elektrisk, og fordi jeg jobber i Kunnskapsparken i Alta, der Finnmarksløpet har kontorene sine får jeg med meg oppbyggingen mot starten. I ukene før løpet begynner blir det gradvis mer aktivitet, og det blir flere biler med hunder, tilhengere og sleder som kjører rundt i Alta sentrum. Det bygges tribune og settes opp sperringer gjennom hele gågata, det kjøres inn ekstra snø og lyd og lysutstyr skal testes.

I år fikk vi trivelig besøk under Finnmarksløpet. En av mine gode venninner hadde drømt om å få oppleve starten og noen av innkomstene og med billige billetter fra Stavanger til Alta var drømmen plutselig en realitet.

Pål kjørte følgeskuter på Finnmarksløpet junior. Det var fire ungdommer i juniorklassen, og de kjørte 200 kilometer i ekstremvær.

Vi har vært og tatt imot juniorene og mange av de som kom i mål på 500 km, og selvfølgelig mange av de som kom i mål på 1000 km. Og så tok vi imot han som kom sist i mål på årets Finnmarksløp; Per Weddegjerde. Han passerte målstreken i Alta sentrum 23.50, lørdag 15. mars. Det var ca 40 timer etter at vinneren, Sigrid Ekran var klappet i mål.

I år har mange løpere brutt, hele 35 av 54 startende, så det sier noe om hvilken prestasjon det er å i det hele tatt komme i mål.








Kommentarer

  1. Gjør ikke nå at det er vinter og snø og kulde med slike spennede arrangementer - og bilder - og hunder -)

    SvarSlett
  2. Yepp - akkurat sånn føler jeg også det. Ja takk til vinter og hunder og Finnmarksløp og sol!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam