Gå til hovedinnhold

Donna Tartt : The Goldfinch : Lydbok, 32 timer og 32 minutter


Hva skulle man gjort uten venner?

Etter å ha lest flere gode anbefalinger av Donna Tartts siste bok bestemte jeg meg for å høre den på engelsk. Det er jeg VELDIG glad for. David Pittu leste fabelaktig godt, og det kjennes som om min engelsk har forbedret seg med 100 % . Jeg vet at det ikke er riktig, men det gir meg i hvert fall god motivasjon til å fortsette å lytte på engelsk.

Hovedpersonen er Theo Decker. Når romanen starter har faren stukket av og overlatt foreldreansvaret og alt ansvaret for Theo til moren. Theo er vel i utgangspunktet det man kan kalle en grei gutt, men etter at faren stakk av har han fått seg en ny venn som leder han litt ut på ville veier. På grunn av Theos nye opppførsel er moren og han beordret til møte på rektors kontor. På veien dit møter de en gruelig regnvær, og de går inn på Metrepolitan-museet i New York, både for å unngå å bli våt, men også fordi Theo og moren har vært der mange gang før. Theo følger moren rundt i museet, men er mest oppmerksom på ei jente med rødt hår, ca hans egen alder, 13 år. Jenta er sammen med en eldre mann, og mens Theo funderer over hvem jenta og mannen er, blir museet utsatt for et terrorangrep. Noen få overlever, blant dem Theo, men moren dør.

Før Theo evakuerer museet tar han med seg et lite maleri - the Goldfinch - malt i 1854 av Carel Fabritius. (Dette maleriet finnes i virkeligheten).

Tyveriet av maleriet, savnet av moren, oppmerksomheten på den rødhårete jenta og hva den gamle mannen sa til Theo i minuttene etter bombeangrepet, vil følge Theo gjennom resten av livet. Vi er ofte i New York, så er vi innom Las Vegas i en periode, og så New York igjen før en ganske intens periode i Amsterdam.

Jeg lyttet meg gjennom mer enn 32 tima og jeg nøt hvert minutt. Og når boka var ferdig savnet jeg Hobie. Vil du også bli kjent med Hobie? Da vet du hva du må gjøre- og som tidligere nevnt - David Pittu er en mann med en nydelig stemme, og han leser gruelig godt.


Kommentarer

  1. You lost me at 32 hours...
    Er det noe jeg ikke får til så er det lydbøker. Jeg sliter. Fryktelig. Og 32 timer er et SKREMMENDE høyt antall timer!!! Det er faktisk det samme om innleseren er god eller dårlig. Har prøvd begge deler. Jeg klarer bare ikke å få noen driv og flyt i lyttinga! Bruker Jon Michelet's "Hvit som snø" når jeg stryker klær. I sommervarmen blir det lite stryking = lite lytting. Og det til tross for at innleseren virkelig er god! Får gjøre et nytt forsøk på å bli ferdig med Michelet boka imorgen. Da skal jeg høste rips, solbær og moreller i hagen. Det blir en 4-5 timers jobb med all rensinga...= god lyttetid. Jeg skal prøve! Jeg lover! Men kommer nok aldri til Donna Tartt...

    SvarSlett
    Svar
    1. Er det virkelig tid for å høste bær og moreller allerede? Jeg er misunnelig! Dessuten syns jeg det høres ut som om du er virkelig effektiv hvis du klarer å høste og rense på 4 - 5 tima. Vet av erfaring at den der renskinga tar mest tid og da er det perfekt med en god lydbok. Skjønner at 32 tima virker langt hvis lydbok ikke fenger så veldig.

      Slett
  2. Imponerende. Jeg kommer heller aldri til å lytte til en lydbok på 32 timer.. Holder på md en på 14 timer nå, aner ikke når jeg blir ferdig.. Bar jeg har papirboka å suppelere med..

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har en følelse av at verken du eller Marianne har hørt en PERFEKT lydbok. En slik bok som gjør at du ikke klarer å la vær å lytte. For hvis så - hadde du ikke vært imponert, for det er jo så enketl og behagelig å lytte til en fantastisk innleser. Nå hører jeg på den siste til Alice Hoffman, og det er tre ulike som leser, en er skikkelig flink og rolig, og når jeg lytter til henne kjenner jeg at pulsen går ned, og jeg bare lyst til å lukke igjen øynene og lytte. Ikke så veldig heldig hvis man kjører bil - eller jogger, eller stryker kanskje, men det er jo så flott.

      Slett
  3. Ja, jeg vil bli kjent med Hobie!
    Jeg har testet lydbok og får det ikke til å fungere selv om det var den perfekte bok og innleser (Richard Herrmann leste sin bok om Elisabeth 1) Jeg blir for oppslukt og glemmer det jeg holder på med!
    Du frister med denne, men med rusten engelsk vet jeg ikke om det fungerer?

    SvarSlett
    Svar
    1. Jojojo - min engelsk er ganske så rusten, spør bare Ingalill hvis du lurer :-) Så denne vil faktisk være en god oppruster. Dessuten er Hobie en fantastisk fin fyr, så han må du bare bli kjent med :-)

      Slett
  4. Jeg setter igang straks jeg er ferdig med Rosie.
    32t er ingenting. Bleak House var 35, og jeg hørte dobbelt for å ikke gå glipp av språklige nyanser. Så jeg er enig med Solgunn - dere må øve og høre bedre bøker.
    Når det er sagt - ble dere ikke overbevist etter Renberg - er lydbok bortkastet på dere.
    Hilsen Tante Sofie.

    (Hobie får vi snakke om når boka er ferdighørt.)

    SvarSlett
    Svar
    1. Vet jo at du er midt i lyttinga nå og jeg gleder meg til å diskutere med deg. Regner med at du også liker Hobie :)

      Slett
  5. Denne boken står klar i hyllen min, bare på norsk, og jeg gleder meg til å starte lesingen av den :)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Therese Bakkevoll : Tallboy : Samlaget : 309 sider

Publisert i Altaposten 26. mai 2023   Elegant om Åsgård, Tirpitz og grenseoverskridelser   Det er 12. november og T er på jobb på akuttavdelinga på Åsgård psykiatriske sykehus i Tromsø. Hun står ved vinduet og ser mot plassen der Tirpitz ble bombet på nøyaktig samme dag mange år tidligere. T er opptatt av dramaet på Tirpitz, hun har lest seg opp på historiene om skipet, hun kjente rutinene ombord. Hun kjenner navnene på mange av de unge mennene som var ombord på krigsskipet som ble senket av tallboybomber 12. november 1944. Farfaren til T jobbet med å sikre verdiene på skipet i årevis etter krigen, og han fant noen skatter han gjemte vekk, blant annet en ring. Nå ligger bestefaren for døden, og T drar for å besøke han på sykehuset, hun vil ha de siste historiene, de siste skildringene fra en som opplevde dramaet. Men T er sliten, og i jobben som miljøterapeut på Åsgård får hun lett tak i medisiner som hjelper på søvnløshet og uro. Hun trenger ikke å gå i noe medisinskap for å hente pi

Ingvild H. Rishøi : Stargate – en julefortelling : Gyldendal : 144 sider

Publisert i Altaposten 29. november 2021 Pikene med nålestikkene        Det er 10 år gamle Ronja som har fortellerstemmen i denne uforglemmelige julefortellingen.  Ronja  bor sammen med den 16 år  gamle storesøsteren   Melis sa og  den alkoholiserte  faren.  Til tross for at det er mye kjærlighet innad i familien bruker faren det meste av sin oppmerksomhet, sine penger og sin tid på  puben Stargate på Grønland.    Jentene spiser  H avrefras  med melk til de fleste måltidene, og det e r  Melissa som ringer til  farens kreditorer og lyver for å dekke over for ham. Ronja er full av håp om at faren en dag skal få seg en jobb, betale regninger, være sammen med dem, lage mat, og være en de kan stole på . Ronja drømmer om hytteturer der faren låser døra om kvelden og sier «i kveld skal ingen ut». Storesøster  Melissa har gitt opp håpet.      Jentene er livredde for barnevernet, både fordi de kjenner barn som er blitt henta på skolen og som de aldri har sett igjen, men også fordi de bodde på