Heine Bakkeid : Jeg skal savne deg i morgen : Aschehoug : 352 sider

Publisert i Altaposten 3. mars 2016 

Ramsalt krim

Heine Bakkeid bor i Kvæfjord, men er oppvokst i Gratangen i Troms. Han har skrevet en rekke bøker tidligere, men dette er hans første krim og starten på en planlagt serie med Thorkild Aske som hovedperson.

Aske er tidligere avhørsleder i politiet, men etter at han gjorde en grov tabbe som medførte en annen persons død ble han dømt til fengsel.  Nå er han akkurat sluppet ut, men fordi han nylig mislyktes i et selvmordsforsøk får han tett oppfølging av en ansvarsgruppe. Han melder seg som arbeidssøker på NAV, og det eneste konsulenten kan råde han til er å søke jobb som telefonselger. Han knasker morfin og beroligende døgnet på tamp, og har en depressiv tilnærming til det meste. Ikke helt uvanlig for heltene og hovedpersonene i denne sjangeren.

Så får han mer eller mindre beskjed om å dra til et fyr på yttersiden av Tromsø. En ung mann er savnet, antatt druknet, og mora til den savnede vil at Thorkild skal reise og lete etter sønnen hennes. Gammel gjeld og skyldfølelse gjør at Aske ikke kan si nei, og selv om han fremstår ganske ubrukelig skjønner vi at han tidligere var regnet blant det ypperste Norge hadde å by på innen politietaten.

Liket som forsvant

Dermed bærer det nordover for vår slitne helt. Han hiver i seg fargerike kapsler med stadig kortere mellomrom,  og har problemer med å skille mellom hva som er virkelig og hva som er hallusinasjoner. Da han endelig ankommer fyret og skal være alene der i noen timer for å lete etter den savnede begynner merkelige ting å hende. Det er høye bølger og mye vind, og Thorkild oppdager et dødt menneske som driver i vannet. Men det er ikke den savnede unge mannen, det er liket av en ung kvinne. Thorkild sikrer den døde kroppen under en presenning og går innomhus for å ringe politiet. Men da han kommer tilbake til presenningen er det ingenting under den. Thorkild oppdager en mann i dykkerdrakt på tur ut i sjøen, med det som må være kvinneliket i armene. Det er storm, det finnes ikke båter eller folk i mils omkrets og  tanken på at Thorkild har alvorlige vrangforestillinger slår både politiet og han selv.

Korte kapitler og et effektivt språk gjør boka lett å lese, men jeg syns det blir for mye skravling. Plottet er spennende, det er sikkert derfor jeg blir så irritert når det er så mye pjatt innimellom. Det går side opp og side ned i uvesentligheter, og jeg skjønner jo at vi må bli kjent med Thorkild og fortiden hans,  noe som også betyr lillesøstra og den voldelige mannen hennes. Her skal det bygges en karakter, og da må vi bli kjent med hovedpersonen, men likevel blir jeg smågretten av for mye fant og fjas. Her er også funnet plass til synskhet og healing, samt møter med døde sjeler, så hvis du både liker Åndenes makt og krim kan denne boka være helt perfekt for deg.

Terningkast 4