Kathrine Nedrejord : Hvem er jeg når du blir borte? Aschehoug : 138 sider

Publisert i Altaposten 13. juli 2016 

Drama i Kjøllefjord

Kathrine Nedrejord er født i 1987 og oppvokst i Kjøllefjord. Hun bor nå i Paris. I 2010 debuterte hun med  romanen Transitt på Oktober forlag, og i 2014 kom romanen Trengsel. Hvem er jeg når du blir borte er hennes første ungdomsroman.

Jenny går i niende klasse på Kjøllefjord ungdomsskole. Bestevennen Henning går i tiende, og der går også Julian, en gutt som nylig har flyttet til bygda og som Jenny er forelska i.  En morgen  springer Jenny og Julian på hverandre  og kolliderer kraftig. De rødmer og fjaser og Jenny kommer for sent til timen. I klasserommet er det en rar stillhet som ikke lar seg forklare før læreren forteller at Michael, en gutt i klassen, er død. Dødsfallet var ikke forårsaket av et uhell eller langvarig sykdom, det var selvmord.

Hele bygda er i sorg og sjokk, og Henning er veldig påvirket av dødsfallet til Michael. Men Jenny er opptatt av Julian, og Julian er opptatt av Jenny, og mens de andre i Kjøllefjord snakker lavmælt sammen og trøster hverandre vokser det frem en stadig sterkere forelskelse mellom Julian og Jenny.

”Jeg har en sånn glede som vil sprenge seg ut av meg, men alle rundt meg er så lei seg at de smelter bort i tårer. Det blir et rart regnestykke der ingenting går opp. Jeg får lyst til å hyle det utover auditoriet. ”Slutt! La meg være glad!” Men det går ikke an. Det går ikke an å være forelska, og det går ikke an å la være.”

Det viser seg at for første gang siden Henning og Jenny ble venner er det Henning som trenger støtte fra Jenny, men Jenny klarer ikke å se Henning lengre. Hun har fokuset på Julian som frister med lange blikk og varme kyss. En dag er Henning bare borte – og ingen vet hva som har skjedd. Jenny får panikk, og blir redd for at han har kopiert Michael. Men så husker hun på den hemmelige e-postkontoen sin, den bare hun og Henning kjenner til, og da hun sjekker den ser hun at det ligger en ny melding i innboksen. Henning har rømt! Og med det starter en biljakt slik det bare kan foregå i Finnmark. Kolonnekjøringer og snødekte vidder er fine baktepper på tur over Nordkyn mot Karasjok og Karigasniemi.

Referanser fra Finnmark

At Nedrejord er fra Finnmark og kjenner menneskene og miljøet godt kommer tydelig frem, og spesielt liker jeg at hun bruker referanser slik hun gjør her:

”Det er de grønneste øynene jeg vet om. Akkurat som den guffa som setter seg fast på tauene vi tjorer båten fast med. Så irrende grønne.”

Ja, det er vel egentlig slik at det tauet blir irrende grønt i Spania også, men det er ikke grønnfargen på trikken eller grønnfargen på T-banen hun refererer til, det er grønnfargen på fiskebåten til onkelen. Språket er godt, med god flyt og god rytme og Nedrejord viser at hun tar ungdommen alvorlig. Det er tross alt ikke  småtterier hun gir seg i kast med. Jeg tror mange ungdommer vil kjenne seg igjen i hvordan hun beskriver dagens ungdomsmiljø, og det finnes ikke noe moralbudskap her, noe som gjør at ikke bare voksne anmeldere kan finne på å omfavne boka. Jeg tror at også hovedmålgruppa, ungdommene, vil like den godt. Alvorlige tema som selvmord og følelsen av å stå utenfor et fellesskap blir behandlet på en troverdig og respektfull måte uten at dette går utover trøkket og nærværet som finnes som en rød tråd gjennom hele historien.

Terningkast 5