Gå til hovedinnhold

Altaposten : anmeldelse av Calendar Girl

Publisert i Altaposten 10. august



Audrey Carlan : Calendar Girl : Cappelen, 400 sider
Kjøp heller Cupido
Det gikk rykter om at Cappelen hadde gitt en rekordsum for rettighetene til å utgi bokserien Calendar Girl. Men jeg hadde ikke tenkt å lese bøkene selv. Ikke fordi jeg ikke liker å lese om sex, men fordi jeg ikke liker å lese dårlige bøker om sex. Likevel ble jeg litt nysgjerrig, og bestilte et anmeldereksemplar. Mine forventninger var lunkne, men jeg hadde jo lest og anmeldt Fifty Shades of Grey da den kom, og ga den terningkast 3, og konkluderte med at boka var grei nok helt til sexen startet, da ble det bare for plumt.
Hvis du ikke vet hva Calendar Girl handler om skal jeg gi deg et kort innblikk. Mia Saunders er 24 år, vakker, oppvokst i Las Vegas, og hun har en far som er alt for glad i gambling og alkohol. Mia har hatt et forhold til en av de verste lånehaiene i Las Vegas, og faren hennes lånte mye penger av ham. Penger han ikke klarte å betale tilbake. Det førte til at eksen til Mia fikk noen enda slemmere menn til å slå faren hennes så lenge og så hardt at han havna i koma, og Mia fikk ett år på seg til å betale spillegjelda på 1 million dollar. Heldigvis for Mia kjente hun en person i luksusprostitusjonsmiljøet, nemlig tante Millie. Og Millie kom opp med den strålende ideen at Mia kunne leies ut til et klient hver måned. 100 000 dollar tjener Mia pr. klient og hvis det foregår seksuelle handlinger skal det betales 20 prosent mer. Under bordet. Så plottet her er at Mia reiser til en ny klient hver måned, og hun eies av klienten med hud og hår denne måneden. Mennene hun kommer til er alle kjekke som greske guder, og ingen av dem har sett en vakrere kvinne enn Mia. Begjæret er stort, og større og størst, og det flyter mye kroppsvæsker på delikate silke/blonde/skinn materialer. Mia er dum som ei lita skogmus, og når hun først er kommet til klienten hører vi ikke mer om faren som ligger i koma. Han kommer vi tilbake til i pausene mellom menn, når Mia skal på spabehandling for å freshe seg opp før en ny flytur mot en ny kjekk mann.
Akkurat stor litteratur er det jo ikke. Men jeg nevnte tidligere at Mia ikke var så veldig smart, her er et eksempel på det:
"Alle damer elsker ta-meg-pumps. Særlig lekre, sexy pumps som dette. Det er nedfelt i genene våre".
Mia har ei bestevenninne som bor i Las Vegas. Når de snakker sammen er tonen virkelig hyggelig:
"Jaså?" Gin kastet et langt sideblikk på meg, for hun visste hva som krevdes for å få noen bonus. "Og hvordan klarte du det, snuppa? Liggende på ryggen? Hun fniste. 
Da bokset jeg henne i armen....hardt.....
"Au! Drittkjerring! Den der fortjente jeg ikke"
"Kaller du meg hore, din hore! Helt fortjent."
Å forklare hvorfor denne boka ligger på bestselgerlista i USA, og i Norge og sikkert i mange andre land samtidig er helt utenfor min forstand. Det må være et virkelig stort udekket marked for mykporno i verden, porno der kvinnen fremstår som dum og deilig og mannen sterk og sexy. 

Cappelen har mest sannsynlig hatt det travelt med å få boken i salg, og har benyttet seg av tre ulike oversettere på denne første boka som handler om årets tre første måneder. En oversetter for hver måned, og med så forskjellig utrykk som disse har viser det tydelig hvor stor påvirking oversetteren har på teksten. 
Jeg er ikke moralsk forarget, verken over innholdet eller at den selger så godt. Men jeg skjønner ikke hvorfor ikke Cupido har et opplag på flere hundre tusen eksemplarer hver måned? Der får du jo erotikk og mykporno uten denne meningsløse historien.
Terningkast 1

Dette er en redigert versjon av blogganmeldelsen publisert 24 juni. Jeg ville spare Altapostens lesere for de heteste episodene så jeg måte moderere meg litt. 

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.

E L James : Fifty shades – Fanget, Gyldendal, 555 sider

Moderne legeroman - Publisert i Altaposten 2 4. september 2012 Det skal godt gjøres å finne litteraturinteresserte mennesker som ikke har hørt om den første boka i mykpornotrilogien til den engelske forfatteren Erika Leonard, nemlig Fifty Shades of Grey, eller Fanget som forlaget har døpt den på norsk. Bokbloggere, journalister, og enkelte kritikere har overgått hverandre i spydige kommentarer og blodig slakt av boka. Fanget var i utgangspunktet skrevet som en fan fiction av vampyrserien Twilight, og jeg hørte til de som lot seg begeistre av historien om Bella og vampyren Edvard. Likevel var jeg skeptisk til Fanget, en bok som hadde skapt så sterke reaksjoner at enkelte miljøer i Storbritannia forlangte at boka skulle brennes. Boka handler om den tjueto år gamle litteraturstudenten Anastasia og hennes første store forelskelse og senere seksuelle erfaringer med den fem år eldre industrimagnaten Christian. Anastasia er en nærmest ukysset ung kvinne som...

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet