Gå til hovedinnhold

Jakob Arvola : Jeg vet hva du driver med : Vigmostad Bjørke : 193 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2017



Mørk novellesamling

Jakob Arvola debuterte i 2014 med Det går ikke over, en novellesamling han ble nominert til Havmannprisen for. Arvola er oppvokst i Finnmark og har jobbet som journalist i mange år.

I hans andre utgivelse som også er en novellesamling er det de mørke og dystre sidene av det å være menneske som er fellesnevneren. På bokomslaget står det at handlingen er lagt til Norge etter krigen, særlig det kalde og harde kjølvannet etter de store katastrofene 22. juli 2011, og flyktningkatastrofen i Middelhavet i 2015. Det er grumsete materie forfatteren roter opp i, enkelte noveller er så ubehagelig at jeg ble uvel mens jeg leste.

Sonjas mørke hjerte

Gjennom ni noveller møter vi mennesker fra ulike samfunnslag og ulike kjønn. Arvola skriver fra både kvinner og menns perspektiv, og det liker jeg. I både den første og den fjerde novellen møter vi Sonja, en kvinne med et voldsomt hat i seg. Det gis ikke noen forklaring på hvorfor Sonja har så mye mørkt i seg, men det hintes om at det kanskje kan være på grunn av en manglende farsfigur. Sonjas oppførsel får konsekvenser i flere slektsledd, og jeg liker muligheten til å bli bedre kjent med karakterene, slik Arvola legger opp til når han bruker samme person i flere noveller.  Andre noveller er mer tamme– slik som Ekko som handler om Rebecca som er blitt overtalllig og tror at Google har svarene på det meste. Ekko er også den novellen som har mest humor, men den mangler snert og det blir forutsigbart. Samlingens siste novelle, Postludium, handler om en organist som lever tett på menigheten. Han har i lang tid vært opptatt av drømmene sine og i mange år har  han skrevet ned hva han har drømt. Nå er han omringet at tusenvis av ark han selv tenker er erkjennelser, hallusinasjoner, manifester og visjoner. Og hva skal han gjøre med alle visjonene sine? Postludium betyr etterspill, og organisten planlegger et etterspill som han mener er det norske folket verdig.

Skriver frem ubehaget

Arvola har brukt en del tid på nettet og lest hva som rører seg i den norske folkesjela. Han har skrevet ned utsagn og kommentarer som den alminnelige norske mann og kvinne lirer av seg i kommentarfelt, og mange av disse kommentarene har han brukt i Postludium. Det er ekle saker, og det er skremmende utsagn og holdninger som kommer frem. Men vi vet jo hva som foregår i kommentarfeltene, men mange, meg selv inkludert, vil ikke gå inn i diskusjoner med så mye hat og så mye trolleri, det tar for mye energi. Arvola gjør et modig valg, han tar et standpunkt mot mørket, men først dykker han ned i gjørma for å vise hva han finner.


Terningkast 4



Etiketter:

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.
52 kommentarer
Les mer

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet
32 kommentarer
Les mer

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...
21 kommentarer
Les mer