Gå til hovedinnhold

Helga Flatland : En moderne familie : Aschehoug : 238 sider



Tar samtiden på kornet – men kjedelig!

Dette er Flatlands femte roman, og jeg var svært begeistret for de fire første bøkene hennes. Forventingene mine var derfor ganske høye da jeg begynte lesningen, men jeg skjønte ganske tidlig at denne utgivelsen ikke fungerte like godt for meg.  

Det er tre fortellerstemmer i denne romanen, der de to eldste søstrene Liv og Ellen får mest taletid, mens lillebror Håkon blir avspist med minst. Foreldrene til Liv, Ellen og Håkon har vært gift i førti år og i anledning farens syttiårsdag skal hele familien feire dagen hans i Italia. I løpet av ferien kommer det frem at foreldrene skal skilles. De har vokst fra hverandre - som faren helt rolig konstaterer. Foreldrene selv er rolige, avbalanserte og gode venner og står støtt i stormen som nå kommer. De voksne døtrene, og spesielt Liv på førti år syns at dette er et svik mot alt det foreldrene alltid har prøvd å lære henne. Også den to år yngre Ellen er preget av foreldrenes avgjørelse. Hun mener at foreldrene ofrer resten av familien fordi de tror livet har mer å by på. Bare Håkon er rolig, i hvert fall når han er  sammen med resten av familien, men også han blir merket av foreldrenes avgjørelse.

Nå banner jeg i kirka – men dette var altså kjedelige saker selv om Liv, Ellen og Håkon blir fremstilt som mennesker jeg tror på. Deres utfordringer er godt beskrevet, og Helga Flatland er en dyktig forfatter. Men jeg kjedet meg mens jeg leste, og bedre ble det ikke når enkelte deler av historien blir fortalt flere ganger, med et annet søskens perspektiv. En moderne familie har flere fellestrekk med Arv og miljø av Vigdis Hjorth. Også der funderer den eldste søsteren omkring arv og hytte og erkjennelsen av at yngre søsken har hatt en annen slags oppvekst.

For meg ble dette en  seig opplevelse,  og jeg kom meg gjennom boka med hjelp av to kroker som hjalp meg gjennom fortellingen. Den ene kroken handler om Ellen og hennes kamp for å bli gravid. Den andre kroken handler om hvordan forholdet mellom Liv og mannen hennes utvikler seg.
  

Kommentarer

  1. Ja, da er vi to som ikke synes denne romanen var så fantastisk. Jeg liker vanligvis hennes bøker godt, men denne skildringen av en helt vanlig fam, med helt naturlige reaksjoner, var kjedelig!
    Skjønner ikke at noen synes denne kan være en bok som fortjener terningkast seks?
    Ha en ellers fin førjulstid!

    SvarSlett
    Svar
    1. Nei, jeg skjønner heller ikke hvorfor noen gir denne høyeste karakter, men kanskje er det fordi hun skriver tett opp til levd liv? God førjulstid og god jul til deg :)

      Slett
  2. Denne gangen er vi helt enige om ei bok. Det er ikke så ofte ;)

    SvarSlett
  3. Amen i kirka.
    Også enig. Faktisk har jeg ikke snakket med en eneste som er uenig. Kun avisene skryter - og skal jeg tro diverse podcaster er det kun fordi Flatland har gjort godt håndverk (Krøger) , tror ihvertfall hun sa noe lignende. Jeg går i surr og snart kommer jeg til å spy ut alle andres tanker som om de var mine egne. Modern times. God Jul. Nå skal jeg pakke ned. Neste gang du hører fra meg er jeg i midten, stuffed med jul... (eller kanskje på gardermoen, hvis jeg ikke får plass på flyet)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.

E L James : Fifty shades – Fanget, Gyldendal, 555 sider

Moderne legeroman - Publisert i Altaposten 2 4. september 2012 Det skal godt gjøres å finne litteraturinteresserte mennesker som ikke har hørt om den første boka i mykpornotrilogien til den engelske forfatteren Erika Leonard, nemlig Fifty Shades of Grey, eller Fanget som forlaget har døpt den på norsk. Bokbloggere, journalister, og enkelte kritikere har overgått hverandre i spydige kommentarer og blodig slakt av boka. Fanget var i utgangspunktet skrevet som en fan fiction av vampyrserien Twilight, og jeg hørte til de som lot seg begeistre av historien om Bella og vampyren Edvard. Likevel var jeg skeptisk til Fanget, en bok som hadde skapt så sterke reaksjoner at enkelte miljøer i Storbritannia forlangte at boka skulle brennes. Boka handler om den tjueto år gamle litteraturstudenten Anastasia og hennes første store forelskelse og senere seksuelle erfaringer med den fem år eldre industrimagnaten Christian. Anastasia er en nærmest ukysset ung kvinne som...

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...