Solgunn sitt

Nå går det virkelig unna her. Har lest og skrevet ferdig anmeldelsen på Kinamann av Brynjulf Jung Tjønn. Det samme gjelder for Slipp håndtaket når du vrir av Tor Åge Bringsværd. Juletre til Afrika av Svein Tarald Framnes er ferdiglest og alle notatene er skrevet, men selve anmeldelsen er ikke i boks. Jeg har begynt å lese Jeg skal gjøre deg så lykkelig av Anne B. Ragde og jeg håper jeg får anmeldelsen klar før jeg reiser til Italia på mandag. En av disse bøkene skuffet meg skikkelig - terningkast 2/3 - jeg sier ikke hvilken før anmeldelsen er publisert. Ellers så gleder jeg meg masse til turen til Lucca, bare noen dager igjen nå. Jeg har faktisk vært i Lucca før. Men bare på dagstur. Var i Pisa og hadde hørt om den vakre middelalderbyen Lucca, så derfor tok jeg buss dit for å få med meg den vakre stemningen. I Pisa bodde jeg også på kloster, slik jeg skal gjøre i Lucca denne gang. Oj - no kribler det faktisk litt i magen :-)               ...

Flott lybokopplevelse Trond Brænne leser fantastisk! Fra andre setning var vi (Pål og undertegnede) helt oppslukt. Det er en 11 år gammel dansk gutt som forteller historien om seg selv og familien sin. De bor i Sønderjylland og tidsmessig befinner vi oss på slutten av 1960-tallet. Gutten elsker sin far over alt på jord, og gjør bokstavelig talt ALT for at faren skal være glad.  Gutten, han heter Alan forresten, bor sammen med søsteren Lone og moren og faren i et vanlig hus i en liten landsby. Moren er hjemmeværende, faren har melkebilen og en liten butikk. Lone er noen år eldre enn Alan. Det blir ganske snart tydelig at det er noe som ikke helt stemmer i denne familien. Alle må gjøre alt for at ikke far skal bli sint eller lei seg, en typisk kommentar fra Alan er: "Lone, kan ikke du gå å legge deg på sofaen med pappa i natt, han trenger deg".  Alan skjønner ikke hvorfor noen mener at det er galt at Lone ligger sammen med pappa på sofaen, pappa blir jo så glad av det? Noe ...

Dette er en film basert på boka med samme tittel. Filmen har det meste; spenning, kjærlighet og sex, men en fæl episode på slutten av filmen gjør den vond å se. Likevel - god film, og denne skal framsnakkes på biblioteket!

Press i pressen - Publisert i Altaposten  20. august 2011 Debutromanen til 35 år gamle Tom Rachman kretser rundt en internasjonal avis med hovedsete i Roma. Forfatteren har bodd og arbeidet i denne byen og det bærer romanen preg av. Det spaseres, krangles og diskuteres i gater og bydeler og den som er glad i Roma vil  sikkert sette pris på akkurat dette. Boka er delt opp kapitler der en av avisas ansatte er hovedtema, eller i et tilfelle, en av avisas lesere. Mellom hvert kapittel kommer en liten epistel om avisa som vi følger fra etableringen i 1953. Boka har ellve hovedpersoner og kryssreferansene står i kø. Alle kjenner hverandre, og den som var hovedperson i ett kapittel blir biperson i andre kapitler og denne oppbyggingen er uvanlig og gjør at romanen går litt på siden av det etablerte. Det som er fellesnevneren er avisa. Noen liker kollegaene sine, de fleste er slett ikke så begeistret. Men fokuset og engasjementet er alltid avisa. Hvor langt kan man gå for å få e...

Hele forrige helg ble brukt til dressurkus for Lihku og Meyer. Stedet var Storekorsnes og stemninga var god fra fredag ettermiddag til søndag ettermiddag. Kursleder var veldig dyktig, og vi avsluttet med at ALLE hundene satt på rekke og ventet på at eieren sin skulle rope dem inn. En av kursdeltakerne tok nydelige bilder som du se hvis du klikker deg inn på denne flicrkontoen .                                  Dette bildet har jeg tatt. Jeg fikk tid til litt lesing også,  hadde tatt med en gammel Alice Hoffman bok. Blogger om den om noen strakser.

Manifest for ny litteratur kaller forlaget dette. Jeg kaller det brokker og tankespinn om litteratur. 

Dikt Jeg mangler ordene for å analyse dette. Rett og slett. Men det er lest. Er det forstått? Sikkert ikke.