Gå til hovedinnhold

Vann til elefantene - bokanmeldelse

Sara Gruen : Vann til elefantene : Bazar, 362 sider / Publisert i Altaposten 12.12.2008

Vidunderlig og hjerteskjærende

”Alder er en grusom tyv. Akkurat når du begynner å få taket på livet, slår den bena under deg og krummer ryggen din. Den gir deg smerter og gjør deg omtåket, og sprer kreft gjennom ektefellen din uten at du merker det.”

Hovedpersonen, Jacob Jankowski forteller oss dette fra sengen sin på aldershjemmet. Jacobs barn har plassert han der mot hans vilje, og han vantrives. En dag blir det oppstyr på aldershjemmet fordi et sirkus er kommet til byen. Dette fører til at Jacob begynner å mimre om ungdomstiden sin, og i kapitler som driver frem og tilbake i tid blir vi med på en underholdende, spennende og til tider bestialsk reise.

Jacob var nesten ferdig utdannet veterinær da foreldrene ble drept i en ulykke, og uten fremtidshåp hoppet han på et tog som tilhørte Benzinibrødrenes Mest Spektakulære Sirkus i Verden. Dette var USA på 1930-tallet og depresjonen lå som en grå skygge over menneskene og omgivelsene.
Jacob fikk jobb som dyrlege på sirkuset som ble styrt av sirkusdirektøren Onkel Al og dyretreneren August. August er gift med Marlena som har et av sirkusets hovednumre. Selvfølgelig blir Jacob forelsket i henne, og ja, sirkuset er i gang.

Hvorfor er denne romanen så bra? Svaret er enkelt! Dette er skrivekunst og fortellerglede som på mange måter overgår det de fleste norske skjønnlitterære forfattere har prestert denne høsten. Hvis jeg måtte legge boken fra meg, glemte jeg ikke fortellingen, og det var med et lykksalig smil jeg åpnet den igjen.

Sirkuslivet i USA på 1930 tallet var noe helt annet enn det vi forbinder med sirkusliv i dag. Onkel Al og August fremstår som harde og ondskapsfulle menn som gjennom grusomme og brutale handlinger styrte sirkuset. Hadde de for mange arbeidere var det vanlig å gi de man ikke lenger trengte rødt lys. Det vil si; de ble kastet av toget i fart, gjerne over bruer, da hadde de ingen mulighet til å overleve.

Forfatteren forteller i etterordet at en del av hendelsene i boken er basert på fakta, og foran hvert kapittel er det et bilde av hovedfienden til Onkel Al, det berømte Ringling Sirkuset. Dette er med på å gjøre historien levende og svært troverdig.
Forfatteren beskriver vennskap mellom dyr og mennesker på en fantastisk måte. Elefanten Rosie får en sentral plass i historien, det samme får Jack Russel – terrieren Queenie. Det er til tider fryktelig vonde scener som blir beskrevet, og jeg krympet meg når de sterkeste episodene ble beskrevet. Men samspillet dyr og mennesker imellom var ikke bare vondt, og måten Gruen har beskrevet fremveksten av vennskap arbeiderne mellom på, gjør at denne boken er en av de beste jeg har lest i 2008.


Terningkast 6

Kommentarer

  1. En veldig bra bok! En bok med en historie som man ikke glemmer. Glad for at jeg leste den. Takk for anbefalingen :)

    Hilsen Silje.

    SvarSlett
  2. Leste du denne på engelsk? :)

    Tora

    SvarSlett
  3. Hei Tora!

    Nei, jeg leste den på norsk :-)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Ingvild H. Rishøi : Stargate – en julefortelling : Gyldendal : 144 sider

Publisert i Altaposten 29. november 2021 Pikene med nålestikkene        Det er 10 år gamle Ronja som har fortellerstemmen i denne uforglemmelige julefortellingen.  Ronja  bor sammen med den 16 år  gamle storesøsteren   Melis sa og  den alkoholiserte  faren.  Til tross for at det er mye kjærlighet innad i familien bruker faren det meste av sin oppmerksomhet, sine penger og sin tid på  puben Stargate på Grønland.    Jentene spiser  H avrefras  med melk til de fleste måltidene, og det e r  Melissa som ringer til  farens kreditorer og lyver for å dekke over for ham. Ronja er full av håp om at faren en dag skal få seg en jobb, betale regninger, være sammen med dem, lage mat, og være en de kan stole på . Ronja drømmer om hytteturer der faren låser døra om kvelden og sier «i kveld skal ingen ut». Storesøster  Melissa har gitt opp håpet.      Jentene er livredde for barnevernet, både fordi de kjenner barn som er blitt henta på skolen og som de aldri har sett igjen, men også fordi de bodde på

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.