Erlend Efskind : Der jorden henger i en snor : Gyldendal, 221 sider - Bokanmeldelse

Lettlest debutroman Publisert i Altaposten 27.3.2009

Forfatteren er utdannet jurist, og har arbeidet ved et stort advokatkontor. For to år siden sa han opp jobben for å bli forfatter på heltid. På hjemmesiden forklarer han litt om bakgrunnen for romanen, og innrømmer å ha brukt en del personlige erfaringer både fra studentlivet og yrkeslivet.

Hovedpersonen er Per Vian, en ung mann som har jukset seg til beste karakter på masteroppgaven. Han får jobb som advokatfullmektig i et stort firma, og der oppdager han fort at det er viktigere å tjene penger enn å gjøre det moralsk riktige. Per har vanskeligheter med å finne sin rolle, og han føler seg ofte alene.

Samtidig som Per sliter med jobben i firmaet, har han en del utfordringer på hjemmebane. Det er ikke ofte han har kontakt med foreldrene, og forholdet til vennene blir mer og mer sporadisk. Kjærlighetslivet går heller ikke slik han skulle ønske, og du må lete grundig for å finne positive egenskaper hos kvinnene han er i kontakt med.

Det er godt driv i historien, og forfatteren har et godt grep om språket. Stilen ligner en del på de første romanene til krimforfatter Tom Kristensen. Selv om dette ikke er en krimroman, er fortellingen til tider spennende og engasjerende. Temaene er blant annet grådighetskulturen og medmenneskelighet, ofte satt opp mot hverandre.
Det store minuset blir nettopp disse kontrastene i teksten. Følgende sitat, der Per beskriver foreldrene sine, viser litt av problemet:

”Jeg er vokst opp i et hjem der status og penger betyr alt og ingenting. Jeg har en mor som forfekter naturen som den eneste sanne verdi, og en far som stør om seg med damer og penger.”

Faren tenker bare på penger og makt, moren er psykisk syk, og bryr seg mest om såpeserier på fjernsynet. De språklige virkemidlene blir overtydelige og gjør historien forutsigbar. Den eneste snille advokaten går med hvit dress, de andre kler seg i svart. De sakene vi får innblikk i har samme symbolbruk. Eldre mennesker blir utsatt for komplott som er laget av yngre og hensynsløse mennesker.
Forfatteren stør om seg med stereotype utsagn om advokatmiljøet på en forenklet og overfladisk måte. I debutromaner kan man ofte se at forfatteren får større sikkerhet etter hvert som historien vokser frem, her er det omvendt. Plutselig blir løsningene for lettvinte, og da holder det dessverre ikke helt til mål.

Terningkast 3