Gå til hovedinnhold

Engelens spill : Carlos Ruiz Zafon - Lydbok



Kjedelig

Nå har jeg hørte Engelens spill, og det var en langtekkelig og kjedelig opplevelse. Var veldig fornøyd med Vindens skygge, den første boka til forfatteren, som jeg også hørte som lydbok. Denne gangen virker det som om forfatteren har gått i den fellen mange forfattere går i når de skriver sin andre bok. Dette er nemlig en anemisk kopi av første bok, og jeg og Pål har virkelig slitt for å komme igjennom hele lydboka denne gangen.
For de som ikke kjenner Vindens skygge, vil kanskje Engelens spill virke spennende. Men jeg syns at han bruker de samme metodene for å få frem spenning og uhygge, og det fungerer ikke like godt denne gangen.

Hovedpersonen er David Martin, og vi blir først kjent med han når han er en liten gutt. David bor alene sammen med den strenge faren sin, og da faren blir skutt tar en rik forfatter han under sine beskyttende vinger. Når gutten vokser opp viser det seg at han har et stort talent for å skrive, og han utgir mange bøker. David flytter inn i et mørkt og dystert hus, og merkelige ting begynner å hende rundt ham.

Min konklusjon er at dette er en bok man kanskje kan ha glede av hvis man kjenner Barcelona, fordi bokens hovedperson springer frem og tilbake gjennom Barcelonas gater i timesvis (det virker ihvertfall slik), eller hvis man har tenkt seg en tur til Barcelona. Vi lastet ned kartet over Barcelona for å få et inntrykk av hvordan byen så ut, og det var litt morsomt å følge med. For de som har lest Havets katedral vil det være mange kjente steder. For eksempel er Santa Maria del mar ei kirke som blir nevnt ofte.

Kommentarer

  1. Takk for fin anmeldelse. Jeg har ikke lest noe av denne mannen, men har egentlig hatt litt lyst til det. Kanskje jeg leser den Vindboka en dag (husker ikke hva den het). :o)
    Jeg synes Havets katedral var kjedelig også, jeg.

    SvarSlett
  2. Jeg likte Havets katedrat. Hørte den og som lydbok - noen ganger fungerer det veldig bra :-)

    SvarSlett
  3. Jeg likte Vindens skygge kjempegodt, men nå ble jeg litt skeptisk til å lese Engelens spill.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam