Gå til hovedinnhold

Gutten som hadde svar på alt : Vikas Swarup - Lydbok


Sånn passelig

Mange av mine bekjentskaper har lest boken, og sett filmen på kino, og alle som har fortalt om sine opplevelser har vært positive. Så da var det jo et ganske enkelt valg å ta denne med seg til Hellas.
Historien er som følger: En ensom og foreldreløsgutt vinner 1 milliard rupier i et tv-show i India. Før han får premien sin blir han satt i fengsel og mishandlet, og under torturen kommer det en for han ukjent advokat inn og forlanger at torturen må stoppe, og at gutten må bli satt fri. Gutten blir med den kvinnelige advokaten hjem, og der blir han oppfordret til å fortelle sin historie. Så får vi høre mange forskjellige hendelser og episoder fra guttens liv, og det er ganske mye hopp frem og tilbake i tid.
Konklusjon: Jeg er for utålmodig for å høre en slik historie på lydbok! Det ble rett og slett for mye utenomsnakk, og for lite handling til at jeg kunne kose meg fullt ut. Når han begynte på en historie så visste jeg jo at en eller annen detalj i denne fortellingen ville føre til at han kunne svare riktig på et spørsmål, og jeg begynte å fundere på hvilken detalje som var den viktige her. Men noen ganger så varte en fortelling en hel cd, og da ble jeg utålmodig. Huff, og jeg som skulle til Hellas for å slappe av......

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...