Gå til hovedinnhold

Sigbjørn Mostue : Gravbøygen våkner / Lydbok


Norsk Fantasy

Endelig fikk jeg lånt denne lydboken på biblioteket, og selv om det er en lydbok for barn (fra 10 år) likte jeg den godt.
Hovedpersonen er Espen. Vi møter ham først i skolegården der han står og ser på at en jente som heter Eva blir mobbet. Espen gjør ikke noe for stoppe mobberene, og han føler seg elendig da han drar hjem. Det er siste skoledag før en lang sommerferie, og mobberne vender seg mot han når han sykler hjem og gir han beskjed om at han skal bli den neste. Men mobberne kan ikke gjøre han noe nå, og de gir han beskjed om at han kan vente til høsten, da skal han virkelig få kjenne hvem som har makten på skolen.
Sommerferien tilbringer Espen på gården til morfaren. Morfaren er begynt å tulle littegranne, han snakker hele tiden om nisser og alver og troll som ikke vil at Espen sin onkel skal hugge ved i gammelskaugen. Alle sammen rister på hodet av ham, og mener at han har en vill fantasi. Men plutselig skjer det noe, og Espen er fanget i en rolle han ikke vet om han makter, og så kommer Eva på besøk, og med hennes hjelp går det kanskje bra?

Norsk fantasy kan ofte bli litt tam. Nisser og tusser har vi jo hørt om så mange ganger, så det skal litt til for at det skal bli spennende. Men jeg synes at Sigbjørn Mostue har levert en velskrevet og spennende bok. Dette er første bok i trilogien Alvetegnet, og lydbok 2 er hentet på biblioteket.

Kommentarer

  1. Fint du laget en omtale av denne. Kanskje et tips til skolebiblioteket jeg jobber på.

    Irene

    SvarSlett
  2. Hyggelig at du stakk innom. Har vært og snust på dine side noen ganger, arti!

    SvarSlett
  3. Så vittig! Jeg leste denne boken på søndag. I papirversjon:-).
    Tenkte jeg skulle få med meg de to neste også, når jeg nå har ånden over meg.
    Sigbjørn kommer for øvrig med intet mindre enn to nye bøker i høst: Mørkeboka og Den siste magiker. Det er bare å glede seg!

    SvarSlett
  4. Ja! Denne skal leses for sønnen min. Tror du det er litt for tidlig for en åtte og et halvt-åring?

    SvarSlett
  5. Mettemor: Den er ganske skummel, blant annet skumle skrømt som prøver å lokke barna til seg, og hvis de ikke klarer å stå imot så dør de, men så lenge man leser høyt til barna sine så tåler de det meste, og at det vil bli spennende, ja det garanterer jeg!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...