Gå til hovedinnhold

Æ e så irritert

At æ må bare skrive på dialækt! 

- Det e snestorm ute, og det e helt latterlig
- Æ bruke en time på å læse ti sia i en bok som andre mene e en læsefæst
- Katta syns åsså at det e absurd kaldt ute, så han har pissa på det svarte skjørtet mitt som lå på vaskerommet  
- Æ har ikke mer Yogi te igjen
- Æ e blakk
-Den lydboka æ begynte på har en helt forskrekkelig dårlig innleser - blah

Næmlig

Kommentarer

  1. Hvilken bok er det som andre mener er en lesefest som du bruker lang tid på? Aldri gøy når mange anbefaler en bok, så viser det seg at den ikke er god.

    SvarSlett
  2. Det er Venushår av Sjisjkin - har lest 100 sider (av 530) og det går gudsjammelig tregt.

    SvarSlett
  3. - men det er ikke lov å gi seg,
    støvsuging derimot kan du jo prøve når det er som tregest :-)

    Er den værre enn Granateplene?

    SvarSlett
  4. Ah, det va godt å lese et skikkelig utbrudd!

    SvarSlett
  5. Lydboka er Små kriger av Sadie Jones, og det er Bendik Østbye Johannessen som leser, - etter halve første cden kjente jeg at dette kan jeg bare ikke utsette meg for (dårlig bok, elendig innleser), så jeg har lagt den vekk, og leverer den på biblioteket i morgen.

    Men boka jeg leser, Venushår av Mikhail Sjisjkin skal jeg lese ferdig. Men jeg holder på å få skonk av hele greia. Jeg skal lage et blogginnlegg om det i morgen (har jeg planlagt), men det er altså foreløbig bare en annen i hele verden som er enig med meg, og det er Dagsavisens anmelder Kjell Olaf Jensen. Men jeg har bare lest 100 sider, så ting kan endre seg, men akkurat nå tviler jeg sterkt på det.

    SvarSlett
  6. Huff, ja nån daga e bare sånn, dessverre. Vi får satse på at det her e siste krampetrekning fra vintern og at det straks e vår. Sende dæ en klem og ønske dæ en bedre dag i mårra :)

    SvarSlett
  7. Åååå, dette var så moro Solgunn! Jeg lo godt her på morgenkvisten. Når det er sagt så er det selvsagt kjipe ting - kattepiss er grusomme greier og hvordan man kan takle en snøstorm NÅ aner jeg ikke. Men du er jo en helt! Stå på!

    (Ps. Ha ha! Når jeg skal poste denne kommentaren så må jeg skrive inn et sånt passord vet du, et ord. Vet du hva ordet er? Nitrist! Det var jo litt av et sammentreff)

    SvarSlett
  8. Beatelill : Takk takk

    Knirk : Nitrist - ja, nå måtte jeg også le.

    Irritiasjonen varte i HELE natt. Da jeg skulle legge meg syns jeg at den ene katta (vi har to) oppførte seg veldig rart, og han har da prøvd å parra seg med den ande i hele natt, og seansen har foregått på spisestuebordet, høylytt og til stor klaging fra begge parter, og begge e jo kastrert for faen! Så jeg fikk ikke sove før klokka var over fire, da kasta jeg begge ut, og tærne mine risikerer å bli konstant vanskapt av irritasjonsbøying.
    Nå skal jeg start på jobb, men det har snedd så mye i natt at jeg må koste bilen først! SAKORIAS!

    SvarSlett
  9. Ja tell dialekt!
    Nei tell mer sne!

    SvarSlett
  10. Takk for oppfølgern her. Like fornyelig. Jeg har en kastrert hest som tror han har blitt pappa. Mye rart i biologien vet du.

    SvarSlett
  11. FornØyelig var det. Ikke fornyelig.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Ingvild H. Rishøi : Stargate – en julefortelling : Gyldendal : 144 sider

Publisert i Altaposten 29. november 2021 Pikene med nålestikkene        Det er 10 år gamle Ronja som har fortellerstemmen i denne uforglemmelige julefortellingen.  Ronja  bor sammen med den 16 år  gamle storesøsteren   Melis sa og  den alkoholiserte  faren.  Til tross for at det er mye kjærlighet innad i familien bruker faren det meste av sin oppmerksomhet, sine penger og sin tid på  puben Stargate på Grønland.    Jentene spiser  H avrefras  med melk til de fleste måltidene, og det e r  Melissa som ringer til  farens kreditorer og lyver for å dekke over for ham. Ronja er full av håp om at faren en dag skal få seg en jobb, betale regninger, være sammen med dem, lage mat, og være en de kan stole på . Ronja drømmer om hytteturer der faren låser døra om kvelden og sier «i kveld skal ingen ut». Storesøster  Melissa har gitt opp håpet.      Jentene er livredde for barnevernet, både fordi de kjenner barn som er blitt henta på skolen og som de aldri har sett igjen, men også fordi de bodde på

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.