Gå til hovedinnhold

Uverdig og helt uakseptabelt

Vi har ettermiddagsavis i Alta, og etter middag bruker jeg alltid å gå i postkassen og hente den. Dagens forside på Altaposten inneholder en historie som er så uverdig at jeg ikke klarer å la være å tenke på det. Det handler om en 29 år gammel høygravid kvinne som dagen før et planlagt keisersnitt blir sendt med buss til vårt nærmeste sykehus, som er 14 - FJORTEN - mil unna. Kvinnen satt på bussen og spydde og var syk, og da hun kom frem til sykehuset var fødselen i gang.

Kvinnen er ikke fra Norge, men hun er gift med en norsk mann. Meldingen hun fikk fra pasientreiser var at hun kunne få reise til sykehuset med fellesdrosje, men valgte hun den løsningen var det ikke sikkert at mannen kunne være med i drosjen. Noen ganger skammer jeg meg over å være norsk - dette er en av gangene.

Man kan kanskje lure på om den ansatte på pasientreiser er tilhenger av at Alta skal få eget sykehus, og derfor sørger for å skape skikkelig krøll for pasienter. Jeg tror dessverre at det er snakk om pasientens status her. Er det noen som tror at en direktørs kone ville blitt tilbudt rutebuss over fjellet vinterstid den dagen hun skal føde? Eller kona til legen?

Kommentarer

  1. Så fryktelig!!! Jeg synes sykehusene her er forferdelige, men de hadde aldri sendt noen bort som skal føde med buss! Håper fødselen gikk bra!

    SvarSlett
  2. Joda, det gikk visst greit, men det er så utrolig uverdig. Synes så synd på henne....

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Ingvild H. Rishøi : Stargate – en julefortelling : Gyldendal : 144 sider

Publisert i Altaposten 29. november 2021 Pikene med nålestikkene        Det er 10 år gamle Ronja som har fortellerstemmen i denne uforglemmelige julefortellingen.  Ronja  bor sammen med den 16 år  gamle storesøsteren   Melis sa og  den alkoholiserte  faren.  Til tross for at det er mye kjærlighet innad i familien bruker faren det meste av sin oppmerksomhet, sine penger og sin tid på  puben Stargate på Grønland.    Jentene spiser  H avrefras  med melk til de fleste måltidene, og det e r  Melissa som ringer til  farens kreditorer og lyver for å dekke over for ham. Ronja er full av håp om at faren en dag skal få seg en jobb, betale regninger, være sammen med dem, lage mat, og være en de kan stole på . Ronja drømmer om hytteturer der faren låser døra om kvelden og sier «i kveld skal ingen ut». Storesøster  Melissa har gitt opp håpet.      Jentene er livredde for barnevernet, både fordi de kjenner barn som er blitt henta på skolen og som de aldri har sett igjen, men også fordi de bodde på

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.