Gå til hovedinnhold

Anders Bortne : Ismannen, Tiden, 213 sider




Marius i midten - Publisert i Altaposten 24. oktober 2011

Tittelen fascinerte meg. Kanskje fordi isbading er blitt en trend blant mine venninner. De møtes en dag i uken og springer på havet, sommer som vinter. Jeg tenker at de er litt sprø. Men har jeg litt lyst selv også, men så tør jeg ikke? Tja, nok om det. Anders Bortne har gitt ut to bøker før, en roman og en novellesamling, men dette var mitt første møte med forfatteren.

Det er tolv år gamle Marius som er fortellerstemmen. Han bor i Drammen sammen med moren og faren og familien sliter fælt. Moren er nettopp kommet hjem etter en kreftoperasjon. Hun har kreft i hjernen og på grunn av stråleskader går hun  alltid med tørkle over hodet. Moren er sterk og tøff,  og jobber og styrer og steller hjemme. Faren er Ismannen. Han er selvsentrert og fremstår som ganske syk. Hvilken psykisk diagnose han har skal jeg ikke begi meg ut på å gjette, men noe må det være. Ismannen har verdensrekorden i isbading og verdensrekorden i nakenkuldeløp (satt i Karasjok), og hans identitet ligger i at han har evner andre ikke har, han tåler ekstrem kulde og det finnes bare en Ismann i hele verden.

Marius forguder faren, og er stolt av ham. Moren har forgudet mannen sin en gang i tiden, men etter at hun ble syk er hverdagene blitt mer verdifulle for henne Det eneste hun egentlig ønsker nå er å ha det slik alle andre har det. Marius står midt i mellom foreldrene. Når faren skal ut på nye rekordforsøk eller på show klarer ikke moren å bli med, ikke på grunn av kreften, men fordi hun ser at han er som en utgått sirkusgjenstand. Hun sender sønnen i sitt sted, og hun trygler ham om å passe på faren. Vanlige gutter på tolv år skal ikke måtte passe på faren sin, men Marius er ikke vanlig. Han er liten av vekst, har ingen venner og er så skoleflink at han i mange sammenhenger ville fått betegnelsen nerd.

Virkelige hendelser og mennesker blir vevd inn i fortellingen og det gjør at vår historie blir mer virkelig. Mange husker kanskje ulykken med Anna Bågenholm, legen fra universitetssykehuset i Tromsø som våren 1999 satt fast i en bekk, og fordi hun var så nedkjølt - kroppstemperaturen var bare 13.7 grader da hun kom til sykehuset, overlevde hun. Denne historien er en av Ismannens  favorittfortellinger.

Spenningen og nerven ligger på flere plan. Familien fungerer ikke, og Marius har det ikke lett. Samtidig skal Ismannen gjøre et umenneskelig stunt, han vil sette verdensrekord i isbading på Austfonna på Svalbard, men har han fysikk og psyke til å gjennomføre det?

Jeg slukte boka og kan  konkludere med at den var lettlest, spennende og veldig godt skrevet.

Terningkast 5
Etiketter:

Kommentarer

  1. Randi Landmark24. oktober 2011 kl. 16:18

    Denne tror jeg at jeg må lese! Jeg har lest Bortnes novellesamling "Natt'a der oppe, natt'a der nede", og den likte jeg godt!

    SvarSlett
  2. Solgunn24. oktober 2011 kl. 22:33

    Jeg ble ihvertfall begeistra, men har ikke tid nå å lese "gamle" bøker - får ta det etterhvert, men da vil Bortnes bøker være prioritert.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.
52 kommentarer
Les mer

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet
32 kommentarer
Les mer

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...
21 kommentarer
Les mer