Sjarmerende - Publisert i Altaposten 13. oktober 2011
Karin Brunk Holmqvist har hatt en eventyrlig suksess i Norge. I skrivende stund ligger de to andre bøkene Brunk Holmqvist har gitt ut i Norge, Potensgiverne og Rapsgubbene på henholdsvis syvende og tiende plass på bokhandlernes bestselgerliste.
Også denne gangen handler det om mennesker som har passert middagshøyden for lenge siden og som er godt i gang med siste del av desserten. Hovedpersonene er den 81 år gamle Margit Berg og naboen 79 år gamle Alma Nord.
Begynnelsen av boka er fylt med beskrivelser som for mange vil vekke minner om et bestemorkjøkken. Rosa Sankt Paulia står i hvite porselenskrukker under hvite tyllgardiner med rysjer. På kokeplatene ligger det kokeplatebeskyttere og på veggen henger det broderte løpere festet i metallbeslag. Margit og Alma har hyggelige hjem som de er stolte over. Det går mye tid til blomster både inne og ute. Ensomt kan det være noen ganger, selv om de har hverandre. Alma føler seg så ensom at hun bruker en del tid på hagenissen og hagegåsen sin. På vinteren legger hun ullpledd rundt dem før hun går og legger seg. At de er støpt i betong betyr ikke noe for henne, er det kaldt så er det kaldt!
En dag får damene beskjed om at husene deres skal rives. Kommunen har bestemt at veien til det nye hyttefeltet skal legges der de søte små husene deres står, og dermed bærer det rett på aldershjemmet med Margit og Alma. Riktignok skal de bare bo der i noen måneder mens de nye leilighetene deres blir ferdige, men det er mens de bor på aldershjemmet de bestemmer seg for å søke etter mannlig selskap. Margit er enke, og har en sønn, så hun vet hvordan menn er og hvordan ”klokkespillet” mellom bena funker. Alma derimot har aldri vært sammen med en mann, og hun mener at det nå er for seint. Men en mannlig venn som hun kan kjøre tur sammen med og dele en kaffe og bløtkakeopplevelse med er ikke å forakte, og derfor spaserer damene ned til lokalavisens resepsjon og leverer inn en kontaktannonse.
Boka er lettlest og sjarmerende og forfatteren er flink med detaljer, men hun må fornye seg hvis jeg skal lese flere bøker av henne. Dette er tredje bok der hovedpersonene er to gamle mennesker som enten bor sammen, eller er naboer, og akkurat denne sitronen er skviset akkurat passe tørr nå.
Terningkast 4
Jeg er enig i konklusjonen din, Solgunn - sjarmerende og hyggelig, for all del, men ideen føles oppbrukt.
SvarSlettDisse gamle parhestkonstruksjonene minner meg om brødrene i Anglagård, og det er jo både koselig og morsomt.
SvarSlettLeste et annet sted (Karin tror jeg), at disse 2 er mindre naive enn Potens og Raps, så da kan det hende jeg lesr den likevel.
Maybe.
Randi: Yepp - nå er det nok!
SvarSlettIngalill: Det er veldig koselige bøker, og noen er jo veldig begeistret - blir interessant å se hva du mener hvis du hiver deg på Holmqvistbølgen.
Jeg har også lest denne, og det er den eneste jeg har lest av henne. Denne boken likte jeg også godt, lettlest og god underholdning, men jeg gidder ikke å lese mange bøker som ligner hverandre. Så skriver hun enda en bok om to eldre mennesker som er gode venner osv, så kommer jeg til å hoppe over den :-)
SvarSlett