Gå til hovedinnhold

En liten oppdatering

Jeg jobber, trener, leser, går på kino og planlegger reiser......

Har levert fire anmeldelser til Altaposten i løpet av den siste måneden som jeg bare går og venter på skal publiseres slik at jeg kan legge dem ut på bloggen:

Julian Barnes : Fornemmelsen for slutten
Arto Paasilinna : Volomari Volotines første kone og andre gamle ting
Téa Obreht : Tigerens kone
Kader Abdolah : Kongen

Disse bøkene planlegger jeg å lese og anmelde før sommeren:

Dina Rubina : På solsiden av gaten
Lois Leveen : Frihetens vinder
Kirstin Hammann : Se på meg
John Irving : I en og samme person
Alice Hoffman : Duevokterne

Og så skal jeg på ferie til Mallorca om noen dager. Vi hadde planlagt en gåferie, men etter at jeg jogget på asfalt med Pelle, den ene huskien våres er kneet mitt verre enn noensinne. Så da blir det strandferie. Liker å høre lydbok når jeg ligger på stranda, det er så 100 % avslappende å ligge på magen under en parasoll og høre en god lykbok. Jeg har ladda poden med:

Noen kjenner ditt navn av Lawrence Hill, lest av Kirsti Grundvig - det må jo bli en stor opplevelse, eller?
Sannhetens pris av John Grisham, lest av Ivar Nergaard

og så noen bøker....

Gifttreet av Barbarea Kingsolver og en annen pocketbok som sikkert står og venter på meg på Gardermoen.....

Det snør i Alta nå, og det har snødd i flere dager. Snøen legger seg ikke, og men det er snødunger overalt, i veikryss, på plener og vi har ikke satt bort skiene enda. Så jeg føler virkelig et stort behov for strand, sol og sommer.




Kommentarer

  1. Spent på å lese hva du synes om Barnes. Ellers får du ha det fint der oppe i snøen!

    SvarSlett
  2. Snør det enda?? Stakkars dere, men dere er vel kanskje vant til det?

    jeg gleder meg til å høre om hva du synes om Arto Paasilinna :-)

    SvarSlett
  3. knirk og groskro : jeg legger ut både barnes og paasillinna denne uken, så da får dere se :-).

    Siste oppdatering på snøen er at det ikke har kommet noe snø i dag - yippi - men det er iskaldt!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...