Imponerende om biseksualitet - Publisert i Altaposten 12. juli 2012
I John Irvings trettende roman på norsk tilhører fortellerstemmen den biseksuelle William, eller Bill eller Billy, alt ettersom hvem han er sammen med. Jeg kaller han for enkelthets skyld for Bill.
Romanen starter med at den voksne Bill forteller om sin første store forelskelse i byens bibliotekar, Miss Frost. Hun var bredskuldret og hadde større hender enn de fleste menn, men hun hadde så fine pupper. De var små og faste og sto i skarp kontrast til alt annet ved henne. For Bill ble miss Frost den første og største kjærligheten. Ingen over og ingen på siden.
Faren til Bill forsvant da han var liten, og moren giftet seg igjen da Bill var tenåring. Mannen hun giftet seg med var skuespiller ved amatørteateret i den lille byen First Sister i Vermont, og han underviste på den private gutteskolen som Bill var elev ved. Bill forelsket seg i gutter og jenter, og det var ikke alle i hans fargerike familie som likte at han sa ”ja takk – begge deler”.
Store deler av handlingen kretser rundt amatørteateret som setter opp teaterstykker av Shakespeare.
Det er mye snakk om seksualitet, og språket er direkte. For mange lesere kan nok det være ubehagelig, og det er bare noen dager siden en bekjent av meg hadde følgende å si om boka:
”På en skala fra 1 til 10, der 10 er best gir jeg minus 1000 – dette var jo helt uleselig – det var jo bare knulling hele tiden! ”
Så nå er i hvert fall du advart!
Bill vokser opp, han flytter fra Vermont og havner i New York. Dette er på slutten av 1960-tallet og aidsepidemien som skulle ramme nådeløst blant mange homofile og biseksuelle var noe som tilhørte fremtiden. Det var en ren tilfeldighet, en kommentar fra en lege, som bidro til at Bill som en av de få i sin omgangskrets ikke fikk viruset.
Jeg ble overrasket mange ganger, og det liker jeg! Ikke noe er så kjedelig som forutsigbarhet og plattheter, og John Irving er langt fra forutsigbar og platt. Han skriver ledig og interessant om viktige mellommenneskelige forhold og han gjør det med verdighet og eleganse.
Språklig har boka en flyt som gjør den til en fryd å lese, og ærlig talt - hvordan kan jeg ikke forgude en slik roman? Med bibliotekarer, litteratur og seksualitet som sentrale begreper er det kanskje ikke rart at jeg syntes at 522 sider var alt for lite!
Terningkast 6
Denne virker spennende! Det er visst ganske mange romaner hvor bibliotekarer spiller en sentral rolle, jfr. Gutten i graven ved siden av :-)
SvarSlettVet du, denne omtalen likte jeg veldig godt! Jeg har hatt lyst til å lese Irving og da passer det godt med boken du skriver om her, det at du ble overrasket underveis virker svært lovende :)
SvarSlettDette høres lovende ut!
SvarSlettJeg har bestilt den på biblioteket, men det er kjempelang venteliste. Men da vet jeg at det er noe å glede seg til
Ingun
Kjempefin anmeldelse! Dette høres ut som en bok man enten elsker eller hater :) Det er lenge siden jeg har lest noe av Irving - kanskje jeg gjenopptar ham en vakker dag.
SvarSlettGulp! Er dette "norskeboka"?
SvarSlettTakk flotte damer og til Geir: hihi og ja!
SvarSlettFin omtale, Solgunn. John Irving er fantastisk! Handlingen er ofte bizarr og svevende surrealistisk, men du kjøper det som skjer, samtidig som du kjøper persongalleriet hans. Når det gjelder litteratur og kunst blir det tullete å henge seg opp i direkte språk, men det må selvfølgelig ha en naturlig rolle i boka. Du kan ikke omskrive livet, eller bokas univers fordi du føler deg tvunget til å bruke et "dannet språk". Jeg likte denne boka, og gleder meg til at en genial regissør tar den frem og forvandler den til en film - jeg fikk utrolig mye ut av filmene Siderhusreglene og Hotel New Hampshire.
SvarSlettTakk Gerd :-) Det dannete språket vil ikke passe så godt inn i det irvingste univers - men han skriver jo så godt likevel.
SvarSlett